Foto: Aleksander Eilertsen Espelid



En kald vinterdag i februar i 1988 ble DumDum Boys sitt debutalbum Blodig Alvor (NaNaNaNaNa) satt ut i hyllene i norske platebutikker. 30 år senere kan vi for lengst konstatere at DumDum Boys har vært Norges tøffeste rockeband i tre lange tiår, og konserten på Hvalstrandfestivalen konstaterte også at de fortsatt er det.

Visst er det grå hår over hele linja, og Prepple Houmb klatrer heller ikke i sceneriggen lenger. Men den musikalske fremførelsen av det aller tøffeste kapittelet i norsk rock viser ingen tegn til slitasje eller alderdom.

I 2018 treffer Kjartan Kristiansens gitarriff akkurat der de skal fremdeles, og kompet med Aslak Dørum og Sola Jonsen har kanskje aldri vært mer stødig. På toppen regjerer Prepple med en stemme like intens som den vi ble kjent med på slutten av 80-tallet.

Blodig Alvor-albumet inneholdt En Vill En, og det var også denne de åpnet konserten med på Hvalstrand Bad. Senere skulle det bli en reise gjennom hele DumDum-sagaen, fra Lunch i det grønne, Boom boom og Slave fra 80-tallet, Englefjes, Bulldetektor og Mitt hjertes trell fra 90-tallet, Enhjørning og En vakker dag fra 00-tallet og til de ferskeste låtene i 2018-setlisten; Tid og sted og låten med det tøffeste Kjartan Kristiansen-riffet fra nåtid; Har det på tunga - begge fra 2015.

Med andre ord en hitparade som har overlevd flere generasjoner, og en 80 minutters overbevisende reise frem til kanskje den beste og største norskspråklige rockelåta noensinne; Splitter pine.

Med få utgivelser de siste årene, og konstant sommerturnering på toppen av norske festivalplakatar kan kanskje kritikerne mene at DumDum Boys har blitt en forretningsidé og innbringende retrobutikk mer enn et skapende og produktivt god voksent rockeband (som deLillos og CC Cowboys som fremdeles gir ut hele album jevnt og trutt).

Det skal imidlertid ikke mange minuttene til for å konkludere med at DumDum Boys anno 2018 er en gjeng godt voksne menn som fremdeles prissetter hverandres tilstedeværelse og musikalske arv, og det er det godt å konstatere 20 år etter at de var så leie av alt at de bare forsvant av radaren (etter Totem i 1998).

Når de også har en publikumsmasse som vil stå fremst ved gjerdet og synge "Hei, hvor enn du er i verden" i mange år til, kan vi se frem til flere nostalgiske sommerturneer før DumDum Boys går over i historien for godt og vi andre er en god del nærmere å oppleve mandag hele året.

Takke faen for det.