50 år etter debutalbumet legger Soft Machine ut på en 44-konserters turné, og den første ble holdt for et hundretalls gamle fans i Oslo. Tre av medlemmene har spilt i noen 1970-tallets mange besetninger. 70-åringen John Etheridge (gitarist fra 1975-78) førte ordet på en vittig, erkeengelsk måte og presenterte de andre: John Marshall (trommer, 77 år) sluttet aldri i bandet etter at han ble med i 1971 (men de har hatt lange pauser), Roy Babbington (bass, 78 år!) var med fra 1973-76 og igjen fra 2009, da de kalte seg Soft Machine Legacy. Yngstemann er Theo Travis på sax, fløyte og keyboards. Sist jeg så ham i Norge, spilte han med Gong på So What!

Nå er navnet bare Soft Machine, og de gir denne uka ut sitt første album siden 1984: Hidden Details. Tittellåta fra dette var best av tre nye låtene. På den og en del andre låter kunne vi høre likhetene mellom Soft Machine og King Crimson. Ellers er vel instrumental fusion/jazzrock den rette benevnelsen på musikken deres. Vi fikk en del soloer, men heldigvis tværet de ikke ut låtene i det uendelige. Den nye versjonen av den vakre balladen The Man Who Waved At Trains (også på det nye albumet) er imidlertid dobbelt så lang som den på Bundles (1976).

Eneste låt som ikke falt i smak blant publikum var den støyende, atonale frijazzlåta Voyage Beyond Seven. Mye bedre var folk-balladen Song of Aelous fra 1976-albumet Softs, hvor tre av dagens besetning spilte. Blant høydepunktene var den heavy Grape Hound, med buldrebass og unison sax/gitar, den avantgardistiske Facelift fra klassikeren Third (1970; da Robert Wyatt var trommis) og den vakre, fløytedrevne Hugh Hopper-perlen Kings And Queens (1971). Fuzzorgelet til Mike Ratledge var mest savnet på denne konserten, der Travis spilte lite på sitt keyboard.

Til slutt spilte Soft Machine ei låt fra en av Theo Travis' soloplater, The Relegation of Pluto, som bød på trommesolo, unisone gitar/bassriff og lang gitarsolo. Også på ekstranummeret Gesolreut (1973) var Soft Machine løsslupne og viste stor spilleglede. Tross alderen var de fire musikerne virkelig vitale på denne varierte, herlige konserten med mye virtuositet.