Anført av en spøkefull, humørfylt og sjarmerende Sharleen Spiteri (50) spilte Glasgow-bandet en gnistrende konsert for et entusiastisk publikum. Sammen med bassist Johnny McElhone er hun den eneste igjen fra Texas' originalbesetning som albumdebuterte i 1989. Ingen musikere ble introdusert, men jeg tror ikke originalgitarist Ally McErlaine var med.

Og nettopp den første hiten, I Don't Want A Lover, var første låt. Lyden av synth og bottleneck-gitar innledet en stemningsfull versjon med smakfullt lysshow og pianosolo. Så fulgte to av deres størst hits, Summer Son (1999) og Halo (1997), noe som bidro til høy stemning tidlig i konserten.

Texas var et mer rocka og rootsy band på debutplata, som vi fikk servert ytterligere to singler til fra: Everyday Now og Thrill Has Gone. Her viste de seks musikerne stor spilleglede. På disse og sanger av nyere dato var Sharleen Spiteri ivrig med å oppfordre folk til å synge og klappe med. Vi fikk tre fra 2017, men den fra 2013 var best: The Conversation, som har et tøft bluesriff.

Spiteri spilte rytmegitar eller føk rundt på scenen med mikrofon. Stemmen hennes er like sensuell nå som på platene. Med sin skotske aksent snakket hun mye til publikum. Hun ba blant annet en belgisk fan om å kjøpe en øl til henne. Den drakk hun ofte av på scenen. Texas skulle egentlig ha spilt på Rockefeller 4. juni, men en nakkeskade under turnéstoppet i Danmark førte til sykehusinnleggelse for henne.

Høydepunktet var for meg coverlåta Tired Of Being Alone. Den Al Green-klassikeren var en hit for Texas i 1992 og ble framført av Spiteri på elpiano. Like soul- og sjelfylt var So Called Friend (1993) og 2001-perlen Inner Smile. Men jeg syns at den akustiske versjonen av In Demand (2000) var kjedelig.

Mot slutten kom to kjempehits fra 1997: Black Eyed Boy i en versjon som hadde det lille ekstra, og Texas' største hit i Norge, Say What You Want, der Spiteri overlot til publikum å synge det siste verset. Eneste ekstranummer var Elvis-klassikeren Suspicious Minds, der Texas midtveis tok tempoet helt ned, for så å øke det mot en gnistrende avslutning. Alle de rundt halvt tusen på Rockefeller virket veldig fornøyd med denne supre konserten!

Foto: Terje Dokken