Foto: Brennvidde


Forrige helg ble Harpefoss Hardcorefestival arrangert for andre gang. For min del ble det en festival over all forventning. Forventningene før helgen var ikke lave, men at den lille festivalen dypt i Gudbrandsdalen skulle være så gjennomført og profesjonell, var jeg ikke forberedt på.

Å sammenfatte en festival i en liten oppsummering som dette er ikke enkelt. Det er tross alt mer til en festival enn konsertene. Stemningen er en faktor som farger hele opplevelsen, uten at man nødvendigvis klarer å sette helt fingeren på hvordan. At festivalen var profesjonell i gjennomføringen er en ting, men det var stemningen som gjorde helgen såpass vellykket.



Harpefoss = Hardcore?


De fleste forbinder gjerne Gudbrandsdalen med vakker natur og stavkirker. Som tatt ut av en episode av Norge Rundt har en gruppe ildsjeler nå arrangert en hardcorefestival i Harpefoss. I tillegg til nydelige omgivelser bød Harpefoss Hardcorefestival 2018 på en imponerende sterk lineup av artister.

Les vårt intervju før festivalen

Fordelt på to dager ble de fremmøtte vitne til konserter av The Nika Riots, Oberst, Korrupt, Attan, Ondt Blod, Jabba, Heave Blood & Die, Barren Womb, Die A Legend og Aiming For Enrike.

Kort sagt, en line-up de fleste festivaler burde la seg inspirere av.

Fredag: Vått, vakkert og vilt.


Med litt faretruende yr i lufta var The Nika Riots første band ut. Selv med et noe labert publikum gjorde bandet det de kunne for å dra i gang festen. Med store refrenger og feite riff var bandet et godt valg til å åpne festivalen.
Stikkord: Rifforama

Oberst var neste band ut, og fikk æren av å spille det våteste settet på festivalen. Regnet som hadde holdt seg til yr, tok seg noe opp og gjorde sitt beste for å legge en demper på stemningen og bandet - uten suksess. Foruten noe fusk i lyden (som forøvrig var eksepsjonelt bra gjennom nesten hele festivalen) leverte Oberst en solid konsert.
Stikkord: Vått

Etter festivalens våteste sett fikk vi deretter levert det mest joviale. Korrupt leverte humor fra nederste hylle mellom låtene. Utenom dette la de imidlertid lite imellom med sin bredbeinte og kontante punk.
Stikkord: Pinkeye

Attan understreket hvorfor de er et band å følge med på med sitt heseblesende og intense sett. Konserten var også den første som tvang fram litt skikkelig publikumsaktivitet.
Stikkord: Mosh



Til slutt var det duket for fredagens siste band, Ondt Blod. Etter en noe famlende start fikk bandet raskt med seg publikum. Ondt Blods dystre og mektige låter gjorde seg utrolig bra i Gudbrandsdalens altoppslukende mørke.
Stemningen under konserten var også blant de beste fra hele festivalen.
Stikkord: Slå mæ ned!

Lørdag: Kaldt, mørkt og nydelig


Værgudene var på mer på festivalens side på dag to, i hvert fall tilsynelatende. Det regnet ikke, men i mangel av regn var vi så heldige å få servert en stadig mer bitende kulde.

Jabba kickstartet lørdagen med en solid konsert. Med et publikum som var med på notene allerede fra starten fikk Jabba dratt opp stemningen uten problemer. Bassen som slet i kulden ble forøvrig første frempek til den kjølige kvelden som var i vente.
Stikkord: Spilleglede

Urørtfinalister og ungfolene i Heave Blood & Die var neste band ut og leverte helgens desidert seigeste innslag. Etter en noe forsiktig start var det ikke tvil om at bandet vant over hva som virket å være et noe usikkert publikum.
Stikkord: Høy bassføring

Kveldens andre duo, Barren Womb, fulgte opp med å brolegge veien mellom seige Heave Blood & Die og neste band på programmet, Die A Legend. Man kunne sagt mye, men særlig den solide underholdningsverdien var det jeg selv satt igjen med. Det var et solid sett som ble lekende lett levert og med glimt i øyet.
Stikkord: Høy hi-hat-føring



Die A Legend, bandet som ifølge seg selv har en t-skjorte mer populær enn musikken, var festivalens nest siste innslag. Tror det er lite kontroversielt å hevde at bandet leverte lørdagens (og kanskje også festivalens?) mest forrykende sett. Mads Ystmark fra Heave Blood & Die dukket også opp og gjorde en imponerende jobb som gjestevokalist. Bandet spilte i tillegg nytt materiale fra deres kommende EP.
Stikkord: “Ekte hardcore!”

Aiming For Enrike var siste band ut på scenen for Harpefoss Hardcorefestival 2018. En booking som kanskje hevet et par øyenbryn på forhånd, men den sjangerdebatten kan vi ta en annen gang. Kombinasjonen av bandets oppslukende og musikk, lys og røyk gav konserten en sterk estetisk dimensjon. På samme måte som Ondt Blod kvelden før, dro Aiming For Enrike fordel av mørket som senket seg utover kvelden.
Stikkord: Hypnotiserende

Vellykket festival


Harpefoss Hardcorefestival 2018 ble på alle måter en vellykket festival. At en liten gjeng med ildsjeler kan få i stand en så profesjonell og godt gjennomført festival dypt i Gudbrandsdalen er rett og slett imponerende.

Så er spørsmålet hvorfor skal man gjøre som undertegnede å ta turen fra Oslo for å se band som spiller relativt jevnlig i hovedstaden?

Hovedgrunnen til at du burde ta turen til neste år er den unike stemningen Harpefoss byr på. Samtlige som er der, er der bare for å ha det gøy og kose seg med smellfeit musikk. Det er jo en musikkfestival, tross alt. Alle som er der, publikum, frivillige i baren, matteltet og vaktene, alle sammen er imøtekommende og joviale på en måte man dessverre møter alt for sjeldent i hovedstaden.

Regn og kulde får man overalt, men den gode stemningen som er på Harpefoss Hardcorefestival - den er unik.

Fortsetter dette i samme stil fremover bør Harpefoss Hardcorefestival bli pilgrimreisemål nr.1 for alle interessert i norsk rock og hardcore.

For flere bilder sjekk ut Brennviddes profil på Flickr.



Johnny og Jompi, take a bow!
Vi ses på Harpefoss neste år!