Foto: Oddbjørn Steffensen

Det er tre år siden Fay Wildhagen ga ut sitt debut album Snow, og det er like lenge siden folkpop-artisten var å se på Hulen i Bergen. Når hun nå står klar med nytt album er hun spent over å igjen starte sin turné her.

At hun er spent lyser igjennom i det konserten braker i gang. Wildhagen begynner med låtene When I let go og den eldre låta Four years. Publikumet er forventningsfullt og blir ikke skuffet med det første i det Wildhagens særegne vokaler runger mellom veggene i hulen.

Bærum-jenta er noe småklein, men stadig sjarmerende. Hun oser takknemlighet for alle som har kommet ut til konserten og tar seg tid for å forklare hvorfor. Wildhagen kan best beskrives som den i vennegruppen med noe mangel på konsentrasjonsevne. Han som lett kan stoppe opp i en samtale for å påpeke ting som hvordan himmelen ser ut. Det er noe av den samme følelsen man får gjennom konserten. Det er god stemning og flyt til hun stopper opp litt for lenge og publikum oppleves som noe spørrende og utålmodige.

Store deler av det nye albumet Borders blir spilt. Flere av disse låtene byr også på konsertens høydepunkter. Under sangen _Awake viser hun klart hvorfor hun er noen å følge med på. Sangen begynner med flott americana-inspirert gitarklimpring og fortsetter å imponere frem mot neste monolog. At hun kan spille viser seg også under senere sanger som Fire on the mountain som avslutter konserten.

Vokalene er derimot ikke alltid på det sterkeste. Under låter som singelen New Again flørter disse med å bikke over i det falske. Med en masse sjarm og singer-songwriter uttrykk glir dette fint forbi.

Wildhagen byr på seg selv og er bevisst publikum. Hun er flink til å inkludere publikum, men til tider blir det litt for mye Fay og litt lite Wildhagen. Kveldens konsert bar preg av en generalprøve. Ikke alle elementene var på plass, men lover mye godt for resten av turnéen.

Spiller på Parkteateret 9. november.