Foto: Øystein Bagle-Tennebø

Emma Ruth Rundle kommer ut på scenen og takker for at vi har møtt opp. Med seg har hun en gitarist, en bassist og en trommis. Sammen maner de fram mørkeblå stemninger ved hjelp av sterke og enkle virkemidler. Gitar- og basslyd fyller hele rommet, trommeslageren banker rytmen ut som en blikkenslager som former metall med hammeren sin. Den effektfulle bruken av røyk på scenen gir inntrykk av at Emma og bandet virkelig har tatt høsten på alvor: Det er mørkt og tåken fra myrene står som damp rundt menneskene.

Inni røyken og bak en mørk lugg står Emma, tilsynelatende sterk, tilsynelatende med kontroll. Har man lest intervju med henne, vet man at det koster for Emma å stå der. Et par ganger i løpet av konserten holder hun handa opp foran ansiktet fordi lyset fra lyskasterne blender henne. Det er et godt bilde på at det å stå på en scene ikke er en ønskesituasjon for henne. En indre drivkraft får henne til å gjøre det likevel. Låtene, tekstene og vokalen hennes drives fram av en sterk vilje til å formidle følelser og stemningsbilder nesten i en sånn grad at man tenker at hun ikke har noe valg, det MÅ ut.

Bandet starter med tre låter fra den siste plata On Dark Horses. Så kommer det som kanskje er den aller sterkeste låten til Emma Ruth Rundle, Protection. Sårbarhet blir sjelden blottlagt på en så direkte måte som i denne låten: “I am small but in your arms/You are colder in your heart/I am worthless in your arms/But you offer this protection no one else has given me”.



Emma er ikke bare sårbar, hun framstår også som sterk når hun drar på i noen av vokalpartiene. Gitarspillet hennes er også sterkt og tydelig og med en sjelfull og god klang. Der man i starten av settet kan ta seg i å tenke at lydbildet blir noe montont, blir man i løpet av konserten sugd og suggerert inn i lyd- og tekstuniverset til Emma Ruth Rundle. Det snakker til oss, og da gjør det ikke noe at Emma ikke er så kommunikativ mellom låtene.

Bandet drar videre med sterke låter som Control, Light Song og Heaven. Etter en knapp time går de tre andre av scenen, og tilbake står Emma. Hun tar oss gjennom den aldeles nydelige Shadows Of My Name bare akkompangert av sin svarte Gibson SG. Det er nakent og sterkt og ja, sårbart.

“Every night I come back to life again, it’s my time to shine”, synger Emma, og har rett i det. Om hun ikke skinner allerede, burde hun gjøre det, for det fortjener artisten Emma Ruth Rundle og det fortjener musikken og tekstene hennes.


Facebook-siden til Emma Ruth Rundle