Mobilfoto: Ådne Evjen

New Musical Express hadde for noen år siden et oppslag og bilde av Liverpool-artisten Michael Head der teksten under lød: «‘This Man Is Our Greatest Songwriter…recognise him?‘». Den samme publikasjonen har også skrevet om ham: «A lost genius and among the most gifted British songwriters of his generation". En så høy stjerne har altså mannen fra Liverpool som var med i grupper som The Pale Fountains, Shack og The Strands. Til tross fra lovord fra musikkpresse og en trofast tilhengerskare, har ikke karrieren til den gode låtsnekkeren akkurat gått på skinner. Noe skyldes en viss motvillighet mot å innordne seg plateselskaper og en god bit skyldes Heads tidligere avhengighet av bl.a alkohol og heroin.

Nå er han nykter og på hjemmebane i den utrolig vakre Grand Central Hall i hjembyen Liverpool. Det er veldig tydelig at han er hjemme, for her synger folk med og kommer med kjappe kommentarer i kjent scouser-stil: «We luv you, Mick!», «Is right, lad!» og «Happy Chrestmas, you basterd!». Det er alltid fint å se en artist som føler seg hjemme og blant sine egne.

Det nåværende bandet til Michael Head heter The Red Elastic Band, og sammen med dem spiller Head låter fra de to albumene de har gitt ut, men også mange låter fra platene av Shack og noen The Strands-låter. Så vidt jeg kunne høre var det ingen Pale Fountains-låter der, uvisst av hvilken grunn. Mulig det har noe med rettigheter å gjøre. Ikke at det gjør så veldig mye, Michael Head har et helt arsenal av gode låter å velge fra.

Han og bandet starter med Up Against It, og fortsetter med to Shack-låter, Stranger og Mr. Appointment. Det tar virkelig av når bandet spiller Newby Street komplett med fire blåsere og fem koredamer. «I don’t know what it is about you», synger Michael, og publikum er enige og synger med.



Michael Head har virkelig slått på stortromma i kveld. I tillegg til de før nevnte blåsere og koredamer, har han med seg band pluss en mann på cello som dukker opp på noen av låtene. På det meste er det hele 16 musikere på scenen! Han og bandet har også lagt inn en coverlåt. Det er My Favorite Things fra musikalen Sound of Music. Originalt og vakkert!

Streets of Kenny er obligatorisk, og den kommer sånn midt i settet. På en låt glemmer Michael teksten, men spøker det hele bort med «Yer mind goes when ye get old!». Det er en super gjeng han har bak seg, og det lyder tett og fint. Noen ganger tenker man at han er Liverpools svar på Van Morrison, men sannheten er nok at dette er nærmere bandet Love, som har vært tydelige forbilder for Head. Han har sågar turnert med en utgave av bandet.

Den kanskje vakreste og mest rørende låten kommer mot slutten. Comedy med fullt band og allsang fra publikum er usigelig vakker og tåreframkallende. Han og bandet spiller tre ekstranummer og på slutten sprutes konfetti ut i salen. Stemningen er overstadig og Michael Head & The Red Elastic Band kan klappe hverandre på skuldrene og bukke for publikum, for denne hjemmeseieren dro de i land med solid margin.


Facebook-siden til Michael Head & The Red Elastic Band