Foto: Therese C. Wangberg

Ghost ankom Oslo med sitt siste særs kritikerroste album Prequelle på innerlommen.
For de som har fulgt bandet i en årrekke var det på tide å se frontfigur og mesterhjerne bak bandet, Tobias Forge, tre frem fra anonymiteten i en ny og strammere figur i form av Cardinal Copia. En spretten og sjarmerende karakter i 50-årene sammenlignet med de tidligere pavene.

For estetikk er mye av det Ghost handler om. For hvert album Forge har gitt ut, har det vært nye karakterer skreddersydd til musikken han har laget. Man kan si mye om Ghost. Som oftest er de enten elsket eller hatet, men man kommer ikke utenom at bandet er en genistrek. Det er latterlig fengende låter, blandet inn med litt sataniske tekster og katolsk mystikk. Det er pop, det er metall, det er goth og 80-tall i ett. Det høres fjernt ut, men det funker.

Med stødig vokal loset Forge publikum gjennom to og en halv time sammen med sitt fremdeles anonyme backingband The Namless Ghouls, isenesatt med lys, røyk og røkelse. Setlista på 25 sanger, inkludert en noe uvanlig 15 minutters pause kunne på forhånd kanskje se ut som litt i meste laget, men etter åpningen med Rats, Absolution og Ritual ble det fort klart at denne kvelden kom til å gå unna.


Cardinal Copia som rottefanger


Under Miasma, fikk vi overvære en noe aldrende, muligens døende og snublende Papa Emeritus Zero (eller Papa Nihil) med pavehatt og det hele (ikke helt ulik vår egen Trond-Viggo-pave) dra en saxofonsolo som spritet opp det som kunne vært en litt kjedelig instrumental livemessig. Nok en liten genistrek. Både Square Hammer og Dance Macabre fikk et ellers feststemt publikum opp i ekstase. Selvsagt kom det konfetti. Og selvsagt flørtet Cardinal Copia uhemmet med publikum, iført både en, to og tre forskjellige kostymer gjennom showet.



Dessverre var ikke lyden helt på sitt beste, det er den sjelden i Spektrum. Det er i grunn merkelig at det skal være så umulig å få dette på stell. Men Ghost klarte likevel å gjennomføre et tight show med få dødpunkter. Mye takket være en herlig frekk Cardinal Copia i spissen med en snodig fetisj for både skrukk og dissende rumper. Det er bare å håpe at han vokser opp til å bli den neste paven ut. Da vil Ghost være en innertier.