Foto: Therese C. Wangberg
by:Larm er en sånn festival der man treffer folk og blir med på konserter med band man ofte ikke har hørt om. Men Bokassa har fått såpass mye omtale de siste månedene på grunn av at de har blitt Lars Ulrichs nye favoritter, at bandet burde være kjent for de fleste om dagen, spesielt bransjen som festivalen jo er myntet på.
Derfor var det litt interessant at det kun var et titalls mennesker på plass da bandet gikk på scenen til avtalt tid. Heldigvis tok det seg fort opp selvom det aldri ble så fullt som bare en time tidligere da Aiming for Enrike spilte. Umulig å si hvor folk tok veien, men alle som gikk, gikk glipp av en strålende avslutning av fredagen på Vulkan.
Bokassa lager stonerpunk. Men de gjør det såpass breialt og breibeint at det det blir gøy for flere enn både stonere og punkere. De har gitt ut et knippe låter som fungerer som rene vitamininsprøytninger, og som alltid bør spilles så høyt som mulig for max uttelling. Drit i naboen, det er stonerpunk som gjelder.
Bokassa spilte på Øya i sommer, var innom en tur på Vaterland i høst, og varmet opp for Spidergawd på Rockefeller i forrige uke. De spiller med andre ord ganske mye om dagen, og de har tatt seg merkbart opp live på kort tid. Vokalist Jørn Kaarstad har blitt mer selvsikker, og bassist Olav Dowkes ser ut til å ha funnet seg bedre til rette på scenen.
På Vulkan ble det oppfordret til moshpit allerede på sang 3, og takket være en gjeng hengivne fans ble det moshet hele veien igjennom, god stemning.
Det er faktisk litt vanskelig å velge høydepunkt, for samtlige av låtene til Bokassa er som sagt bra, og alle fungerer like bra live, men avslutningen Five Finger Fuckhead satt et gedigent punktum for konserten. Metallica-fans Europa over kan bare glede seg.
Et lite minus, som ikke er bandets feil, var lyssettingen. Bokassa ble stort sett stående i svart mens frenetisk bruk av strobe og backlight ødela litt av moroa. Er man på fest vil man gjerne se kveldens midtpunkt.
