Foto: Alex Hoel


Post apokalyptisk moro med trehodet hund og snakkende kvinnelig penis. Det var noe som ventet publikum da den noe snedige California-baserte duoen Tenacious D inntok Oslo Spektrum nå på onsdag.

Den første delen av konserten var en finurlig representasjon av det siste albumet deres som har fått nettopp tittelen Post-Apocalypto. Showet var en salig mix av dialog, musikk, animasjon og litt upassende tegninger som fløy over det tynne teppet som hang over scena. –Jeg får litt følelsen av at jeg er på dokketeater! Kommer det fra sidemannen min, som er minst like fascinert som meg. Mye av tiden sitter vi rett og slett med munnen åpen og tenker: - Hva skjedde egentlig nå? Vi landet på at dette var vanskelig å beskrive, det må rett og slett oppleves.



Så faller duken av scenen (eller blir teknisk sett tatt av scenen av bandets roadies, som får en egen sang tilegnet seg for innsatsen litt senere i showet), og Jack Black utbryter: - Here comes the greatest hits, før han spøkefullt går av scenen. Han kommer tilbake og bandet raser gjennom det vi som har hørt på de noen år vil definere som ”de gode gamle”. Lowhanging Fruit og Kickapoo blåser nytt liv i publikum som muligens ikke har kommet seg etter sjokket den første delen av konserten egentlig var for sansene.

Det er noe eget med Tenacious D både på skive og på scene. Jack Black har en så rå og ren vokal at han helt sikkert kunne hatt en egen hylle på Hall of Fame, men han er ikke helt der og undertegnede vedder en tier på at det er fordi han ikke gidder. Han har det så gøy der han står på scena og lager veldig komplisert (men likevel enkelt) show med kompisen Kyle Gass. Og de to har så heftig kjemi at man nesten tror på de når Kyle late-slutter i bandet etterfulgt av Blacks Dude, I totally miss you. Han synger hver eneste tekst, uansett hvor drøy og lavpannet den er som for eksempel Kielbasa med et alvor og en sånn dedikasjon at man skulle tro han opptrådte for noen som var kongelig. Og det er nettopp dette som gjorde kvelden så innmari unik, å skape den følelsen med en tekst som går ”.... Now I've sent loose, I'm shooting my juice, right in your kaboose.” er det vel kanskje bare Tenacious D som får til? Kronen på verket, eller, mer passende, rosinen i pølsa er at de spiller både Tribute og Fuck her gently som er sanger hele byen kan, som løfter taket på Spektrum, og som gjør konsertopplevelsen til det komplette unik kaos og kos på en gang.


Sjekk ut bandet på Facebook