Foto: Per-Otto Oppi Christiansen


Norskættede Julia Holter skulle få æren av å åpne årets Piknik i Parken. Holter hadde blitt tildelt den største scenen, Sophie, og hun var tydelig fornøyd med plasseringen: «Thanks for having me. The stage is so spacious, and the sound is so good!”. At lyden var god, hadde hun helt rett i. Den strømmet glassklart utover festivalområdet, og da passet det jo også godt at været klarnet opp og at himmelen nesten var skyfri.

Lydbildet til Holter og bandet er da også avhengig av god lyd, i og med at det er så mange detaljer og så mange instrumenter som skal ha sin plass. Bandet består av seks musikere. Det er Julia selv på keyboard og vokal, så er det ei på fele, ei på trompet, ei på keyboard, en på kontrabass og en på trommer.



Musikken hennes blir ofte karakterisert som kunstpop eller avantgardepop. Selv er Julia ikke så opptatt av sånne merkelapper, så lenge det låter bra. Det gjorde det absolutt. Holter lager til dels komplekse og lange låter, men i bunnen er det gode melodilinjer og fin sang. Skal man sammenligne Julia Holter med noen, kan man f.eks. dra fram Björk og Siouxsie Sioux. Det var vakker sang, stammehyl, og gode komposisjoner. Det låt kort og greit bra.

Settet besto i stor grad av låter fra hennes to siste plater, Aviary og Have You In My Wilderness. Vi fikk høre låter som Les Jeux to You, I Shall Love 2, og nydelige Sea Calls Me Home. Etter sine tilmålte 45 minutter gikk Julia Holter og bandet av scenen, og da tror jeg de fleste av de som hadde samlet seg foran scenen var enige om at dette hadde vært en fin åpning av årets PiP-fest.

PS. Musikknyheter kommer tilbake med et intervju med Julia Holter. Følg med!


Hjemmesiden til Julia Holter