Foto: Oddbjørn Steffensen



Vi er godt inne i tredje dag av Bergenfest når svenske Tove Lo kommer på scenen i en badedrakt med leopardmønster under en åpen dongerijakke, for å gjøre sin tredje sceneopptreden for året. Hun har stort sett vært i studio og spilt inn nytt materiale i hele år, og forteller at hun er veldig glad for å få sjansen til å få utløp for alle sine følelser i Bergen denne kvelden.

Det er ingen tvil om at Tove Lo er en knallgod vokalist, frontfigur og låtskriver. Hun har for lenge siden bevist at det var riktig av henne å ta et steg videre fra tilværelsen som en av Ellie Gouldings foretrukne låtskrivere. Derfor regner jeg også med at hun har tatt steg fra sin imponerende konsert samme sted i forfjor, og det er godt mulig at hun har det. Det vises imidlertid ikke helt i Bergen i kveld. De fleste konserter er godt planlagte, både det som spilles og det som skjer mellom låtene av snikksnakk og publikumsfrieri. Problemet her er ikke at hun ikke har øvd det inn, men at det tidvis blir litt for tydelig at hun har det. Puppeflashingen som sjokkerte en del folk for et par år siden, sjokkerer ingen nå. Alle vet at det kommer og alle vet når. Da har det kanskje mistet sin effekt, selv om man sikkert har godt av en «min kropp, mine rettigheter»-påminnelse i ny og ne. Og enkelte mennesker er gjerne fremdeles på det nivået at de lar seg provosere. I såfall er det kanskje fremdeles relevant.

Den moderne og seksuelt ladde elektropoppen fungerer bra, og fremførelsen er det egentlig ikke så mye å si på, bortsett fra dette med at det virker litt for planlagt og kalkulert. Publikum ser ut til å kose seg, selv om det ikke er snakk om ellevill jubel og begeistring, kanskje med unntak av varemerket hennes om er beskrevet over her. Og når hun på slutten av konserten spiller Can`t go home alone again er det til 5000 hender i været, smil og skikkelig hyggelig stemning.