Foto: Morten Skovgaard
Første dag på Copenhell i København var særs ålreite greier. Nakne ølmager, nagler og denimvester så langt øyet kunne se, dyrets tall representert ved enhver passende anledning (Copenhell kjøleskap og vaskemaskin selges til den ålreite prisen 6666 danske kroner).Det er mye å glede seg over, og selv om bandene som skal åpne festivalens første dag for det meste lever anonyme tilværelser, var det godt oppmøte foran Pandæmonium-scenen hele dagen. Eagles of Death Metal var det store trekkplasteret, og selv om humøret blant de oppmøtte var på topp, blir nok ikke denne konserten husket av særlig mange i ettertid.
Jesse Hughes og hans venner kommer ut på scenen til tonene av Creedence-låta Born on The Bayou, før godlåtene I Only Want You og Don’t Speak setter stemningen. Lyden er så som så, og metalpublikumet er mildt sagt avventende, men bandet ser unektelig kule ut, og selv om det ikke er blodtight virker bandet å være i god form. Dessverre følges det ikke særlig godt opp.
Det hele blir til slutt ganske anonymt, og det er langt mellom høydepunktene. Coverne av Moonage Daydream og Ace of Spades blir for platte, og det er i grunn få låter fra egen katalog som skinner særlig gjennom i settet. I Want You So Hard er et hederlig unntak, og drivet i låta ser ut til å sparke litt liv i et ellers stillestående publikum. Videre får vi se litt sporadisk crowdsurfing og noen mindre moshpits, men stemningen ble aldri så storslått som man håpet på i forkant.
Den første dagen på Copenhell var preget av hygge, samvær og finvær, og det er nok dette, heller enn Eagles of Death Metal, dagen vil bli husket for.
