Foto: Anja Kathrine Laland

Å være først ut på Måkeskrik (eller festivaler generelt) er en notorisk vanskelig oppgave. Mens sola steiker på, er de få som stiller tidlig vel så opptatt av å nyte en kald CB som konsert. Men med ungdommelig pågangsmot og en rekke solide låter, klarte brenn. å sette stemningen denne sene ettermiddagen.

Duoen Edvard Smith og Rémy Malchère har med seg en habil trio live, og bandet er godt samspilte og ikke minst kule. Med en drøy håndfull singler i bagasjen har bandet klart å etablere seg godt i Norges stadig voksende musikkscene, og spesielt i den kjente p3-sfæren. Et fargesprakende og jovialt image treffer tidsånden og gjør seg veldig godt i solskinnet. Småpraten mellom låtene er like absurd som den er morsom, og det er tydelig at gjengen er godt scenevant.

Jeg fornærmer nok ingen om jeg omtaler duoen som to raringer. De har funnet en finurlig og artig formel som de holder seg til, men selv om låtene er av god kvalitet, ble det hele litt forutsigbart og ikke fullt så minneverdig som en kanskje skulle ønske. Spesielt Lillestrøm og Du og Jeg låt godt, men utover det var det lite som skilte seg ut. Den absurde humoren skinte mer mellom låtene enn i dem, og jeg tror neppe vi har sett det beste brenn. har å komme med enda.

brenn. levde opp til forventningene, og det å la publikum få sitte og nyte sola fremfor å insistere på deltakelse foran scenen var nok en god idé. Når det som leveres på scenen er solid nok trengs det ikke et iherdig og voldsomt publikum for å understreke det. En trivelig konsert satte stemningen for årets Måkeskrik, og for brenn. sin del gjelder det å smi mens jernet er varmt og utnytte potensialet som i høyeste grad er til stede.