Foto: Anja Kathrine Laland

Tredje band ut på Måkeskrik denne fredagen var Spurv. Med deres spektakulære og bombastiske postrock fikk Oslobandet spille Odderøya inn i solnedgangen, men på tross av en låtkatalog av de sjeldne gikk ikke alt på skinner denne kvelden.

Det hele åpnet som vanlig med fantastiske Og ny skog bæres frem som gled inn i Fra dypet under stenen. Låtene er glitrende, men dessverre manglet den slagkraften og ikke minst det volumet som må til for å gjøre det like spektakulært i en live-setting. Noen øyeblikk traff dog, da klimaksene generelt er meget gode. Når trombonen stemte i på slutten av sistnevnte låt var vi fryktelig nære det nivået man ønsket, og frysningene begynte å melde seg. Veien mot låtenes klimaks ble samtidig litt for ofte fylt med en smule ubalansert lyd, hvor spesielt trombonen overdøvet gitarene, samtidig som det ikke var like tight som en bør kunne forvente.

Spurv hadde nok for sin egen del hatt godt av å spille litt senere på kvelden. En gjeng ivrige spillere i human-fussball gjorde sitt for å overdøve de roligere partiene, noe som ikke akkurat satte stemningen. En mørkere bukt ville nok også ha hjulpet på helhetsinntrykket, da et godt lysshow naturligvis ville gjort jobben til Spurv litt lettere. Samtidig er det mye positivt å ta med seg. Bandet ser absolutt ut til å kose seg på scenen, og de gjør en god jobb med å engasjere publikum. De klarte ikke overbevise alle om å komme lengre frem, men dette var da også en flott konsert og nyte fra en trygg avstand.

Nydelige Et blekt lys lyder og Allting får sin ende, også natten avsluttet konserten på sterkt vis, og sistnevnte nådde også det lydnivået og det trøkket en skulle ønske var tilstede gjennom hele seansen. Selv om konserten ikke ble like kontant og hardtslående som en skulle ønske var stemningen veldig god, og låtmaterialet kan man ikke si noe som helst på.