Foto: Terje Dokken

Fay Wildhagen er kanskje Norges koseligste artist, og det skal godt gjøres å ikke la seg sjarmere av utstråling på scenen under låtene, men også mellom låtene. Når hun takk, sier at hun har det bra og koser seg, har man ikke et snev av tvil til om hun faktisk mener det eller ikke.

Med smittende humør og allsangvennlige partier blir publikum naturligvis revet med, og det er også taktfast klapping når hun ber om det. Hun har med andre ord full kontroll på publikum.

I tillegg til å ha en herlig tilstedeværelse under og mellom låtene smeller hun også til med noen saftige gitarsoloer som topper de største låtklimaksene, og jeg tror man trygt kan overrekke henne tittelen gitar-dronning.

Med seg på konserten har Fay et solid band, og det er blåserne og gitaristen som gjør mest ut av seg i tillegg til henne selv. Blåserne er sentrale for å skape den hypnotiske appellen som gjør konserten såpass oppslukende som den er. Med en projektor som bytter fra bilde til film og animasjoner i samspill til musikken skapes en ekstra dimensjon som gjør seg særdeles godt på Sirkus-scenen.

Når du ikke trodde det kunne bli mer hyggelig kommer plutselig brenn. hoppende inn under refrenget på Lionheart. Deres entusiasme er med å dra stemningen enda et hakk opp.

Foruten noe smårusk med lyden når alt skrus opp på fullt, og en vokal som lett drukner er det i det store og det hele lite å utsette på konserten.

Fay serverer den musikalske ekvivalenten av å ligge i en båt på åpent hav. På et hav av storslåtte og vakre atmosfærer blåser det tidvis opp til storm når bandet trøkker til, men de har alltid kontroll og stormen stilner alltid på best mulig vis.