Foto: Helge Brekke/Øyafestivalen
Earl Sweatshirt har lenge vært kjent som det store talentet som bare venter på å bli den neste stjerna fra kollektivet OFWGKTA. Samtidig har han aldri vært helt i nærheten av de største navnene som stammer herfra i Tyler, The Creator og Frank Ocean. Men ferdighetene hans er fortsatt udiskutable.Hans konsise album Some Rap Songs fra i fjor har fått bred anerkjennelse i miljøet og høstet god kritikk, uten at det har vekket noen oppstandelse. Og live er det heller ikke noe fyrverkeri å skryte av. Earl har alltid virket som en introvert fyr med en gutteaktig sjarm, og selv om han ser og høres mer moden ut enn for noen år siden er det fortsatt den gode gamle Earl man får servert. Med kun noen enkle klipp på skjermen bak som repeteres, gjør Earl og hans DJ Stoney Willis lite ut av seg utover å presentere låtene sine, og det funker helt fint. Materialet er bra nok til å bære konserten, men ikke minneverdige nok til at responsen blir annet enn høflige klapp og anerkjennende nikk.
Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av Earl Sweatshirt, og materialet er solid. Samtidig må det nok mer til for å komme under huden på et kravstort Øya-publikum. Potensialet er fortsatt i høyeste grad til stede, men det har også fortsatt til gode å bli forløst.
