Foto: Cecilie Andrea Torp
Erykah Badu og bandet kommer på 35 minutter for sent. Vi har ikke fått noen forklaring, hverken fra arrangør eller artist på hvorfor. Det er er utilgivelig. Jeg gir likevel dem en sjanse til å rette opp det dårlige førsteinntrykket.
Konserten starter med en behagelig r’n’b intro fra bandet, før Erykah Badu kommer på i et ganske jævlig kostyme. Hun har på seg en jakke som ser ut til å ha blitt designet av en orangutang i LSD-rus. Badu starter med en seig, jazza sak. Hun leker litt på en touchpad, før vi får en altfor kort versjon av hennes store hit On & On. Låta blir hevet av en fet bassgitar og nydelig koring. Erykah Badu er stø, men litt anonym. Låta går over i et rappende mellomspill, før vi får en laidback og groovy låt. Groovet er bra. Bandet til Badu minner meg om jazzhiphoplegendene The Roots, og spiller like bra.
Badu spiller sløy og behagelig musikk, men det er ofte litt mye rot mellom låtene. Bare noen få låter fester seg. Badu har en fin stemme, og er ikke like opptatt av vokalonani som mange andre i sjangeren. Som frontfigur er hun tidvis litt bortgjemt, men det er hovedsakelig fordi bandet spiller så jævlig tight og bra. Musikken penser innimellom innom chillout som Jazzanova, men holder seg mest til en rolig, avansert og behagelig r’n’b. På en låt er det så mye Motown i soundet at det høres ut som at The Supremes møter The Roots, med Flea som bassist. Koringen er i beste Motown-ånd. Utover i konserten tar også Badu litt mer plass på scenen, og blir mer tilstedeværende som frontfigur.
Dessverre detter jeg litt ut når Badu prøver å få hallelujastemning og sier at vi alle er en organisme. Hun beholder den sakrale greia med å gjentatt synge «Believe in yourself». Lydbildet er fint, men melodien uinteressant. Neste låt starter med en liten krasj mellom Badu og bandet. Hun gir ordentlig på med kraftig stemme, men bandet spiller loungejazz. Hun ber om mer futt og får det, spesielt fra gitar og bass. Det låter mektig og flott frem til hovedpersonen ødelegger det hele med noen fæle vræl. De begynner på en låt til, men etter kort tid fades det ut. Nå er det kort tid til siste band skal starte i Amfiet. Konserten til Erykah Badu forblir uferdig og uforløst.
