Foto: Ivar Rømo

Silya & The Sailors entret hovedscenen på festivalen "Blues in Hell" til en fullsatt konsertsal fredag kveld. Damen selv kom på scenen i skikkelig godt humør og iført et antrekk som liknet en nasjonaldrakt. Hårfrisyren passet også godt til påkledningen.

Kontakten med publikum ble etablert umiddelbart. Hun kjørte på med en intens, energisk og ganske teatralsk opptreden. Publikum responderte hele tida, og til og med orkesteret så ut til å bli inspirert av damens humor og vitale energi. Hun spøkte og showet med publikum, bøyde seg ned, flørtet, hoppet, danset, rettet på beltet og hadde blikkontakt med tilhørerskaren under nærmest hele konserten. Mentalt var hun vel nærmest innom de fleste sinnsstemninger i løpet av den én time og ett kvarter lange seansen. I det ene øyeblikket smiler hun vennligsinnet for så noe senere å stille med et rimelig «psyko» ansiktsuttrykk.

Silya Nymoen imponerer som vokalist. Hun kan synge mykt og lavmælt, men drar fort på både i styrke og tonehøyde. Det er en virkelig kraftfull og til dels intens stemme som kommer ut av høyttalerne. Hun gir noen ganger alt hun har.

Musikken må vel sies å ha et noe retro preg uansett hvilke genrer hun er innom. Vi får både soul, funk, rock og blues, men i tillegg vil jeg også si at hun er innom reggae/ska og faktisk litt calypso. Hun har gitt ut tre album i Norge og ett i USA mens hun bodde der. Silya har selv vært med på både låtskriving og lyrikk på disse, faktisk mer på den siste EP-en enn de to andre. På den siste har hun bare samarbeidet med ektefellen og trekkspilleren Espen Leite.

Orkesteret til Silya, The Sailors, består av en gitarist, en bassist, en trommeslager og tre blåsere. Disse formidler en enorm rytmikk gjennom hele konserten. Blåserne treffer presist sammen rytmeseksjonen hele tida. De spiller både sammen og individuelt, og de er en viktig del av lydbildet. De går i tur og orden frem til scenekanten og presenterer virkelig bra blåsersoloer. En gang kommer begge trombonistene frem samtidig og tar en duellerende trombonesolo, dette til store ovasjoner fra publikum.

Hun spilte to blueslåter. Den ene var en klassiker fra 1956, «I put a spell on you,» og den andre var hennes egen «Become my dream.» Den siste sangen er én av hennes beste låter. Dette er i henhold til mine «bluesører.» «I put a spell on you» var hentet fra duettprogrammet til TV-serien Hver gang vi møtes. Her sang hun sammen Ton Endresen, til den samme tunge grunnrytmen som de leverte på konserten. Blant de siste låtene var også «Hellfire» fra hennes nest siste album. Denne passet rimelig bra i forhold til lokaliseringen av denne festivalen, «Blues in Hell» på Hell!

Det er ikke å overdrive at Silya Nymoen og hennes «The Sailors» skapte litt furore på festivalen. Opptredenen var definitivt en suksess, og formatet passet godt for denne gruppen. Silya er en entertainer med stor E!