Foto: Ådne Evjen

Før konserten med The Wedding Present på John Dee kom jeg i snakk med en engelskmann som kunne fortelle at han hadde vært på 240 konserter med Wedding Present. For egen del var det første gang jeg skulle høre og se Wedding Present fra en scene, og det er hele ni år siden bandet besøkte Norge sist.

Bandet - som har holdt på siden 1985 – har hoppet på bølgen med å turnere med det for øyet å spille et album live. Albumet Bizzaro fyller i år 30, så da er det naturlig at det var dette albumet de skulle spille.

Wedding Present har en litt spesiell innfallsvinkel til konseptet med å spille album live, for de spiller ikke alle låtene i rekkefølge, i tillegg legger de inn en god dose låter fra andre album strødd litt utover i settet. De er ikke helt som andre band. Et annet eksempel på det, er at de aldri spiller ekstranummer. Dette ga David Gedge publikum beskjed om mot slutten av konserten, sånn at de som ikke har vært på konsert med dem ikke skulle bli for skuffet.

Bandet startet med Rotterdam fra albumet Seamonster, før de koblet seg inn på Bizarro-sporet og spilte tre låter derfra, inkludert deres kanskje mest kjente låt Brassneck. Etter et par låter til, slo de til med Magazine-klassikeren A Song From Under The Floorboards. De greide ikke helt å matche originalen, men de leverte en versjon som slett ikke var ueffen. Uansett er det et fabelaktig bra valg når de nå først skulle covre en låt.

Bandet låt fantastisk bra fra scenen på John Dee denne lørdagskvelden. Lyden var kanongod, det var høyt uten at det ble skurrete og grøtete. I tillegg er bandet preget av en energisk trommeslager og at frontfigur David Gedge spiller rytmegitar så strengene fyker veggimellom. Minst to ganger så man at en av strengene hang og slang fra Gedge sin svarte Epiphone.

Jeg har sett musikken til bandet omtalt som indie, men jeg ser ikke helt den. Jeg vil si at de heller mer mot postpunk og new wave. Det er energisk, det er lett pessimistiske, smått bitre tekster, det er er kort sagt feelingen av god britisk post-punk David Gedge og co gir oss. Gedge er forøvrig det eneste stabile medlemmet i Wedding Present. Akkurat som Mark E Smith var The Fall, er David Gedge Wedding Present.

Bandet hadde også en overraskelse på lur. De spilte en splitter ny låt som attpå kjøpet heter Telemark. De spilte dagen før i Telemarks-byen Porsgrunn, og etter som jeg skjønner har de en trofast liten fanbase der. Låten er en låt i klassisk Present-utgave, og på slutten av den dro de den inn i et langt sonisk landskap. Etter en ganske langt parti med heftig gitarøs avslutta de låten, og Gedge utbrøt med et smil rundt munnnen: «That’ll be the death of me one day!»

Bandet kjørte videre med What Have I Said Now med den smått geniale tekstlinjen: "I'm not being unfair/Okay, I am, but who cares.»



Bandet tok oss også gjennom Granadaland og den fine og såre Spangle. Etter å ha spilt den nittende låten i settet, Nobody’s Twisting Your Arm, gikk bandet av scenen til god applaus fra et publikum som visste at det ikke var noen vits i å prøve å klappe dem inn til ekstranummer. Det gjorde slett ingen ting, for David Gedge (Gitar og vokal), Charles Layton (trommer) Danielle Wadey (gitar) og Melanie Howard (bass) tok oss gjennom et fint sett og viste at musikken til The Wedding Present fremdeles er relevant i 2019.


Settliste