Foto: Marius Dale


Etter at hun hadde solgt ut fredagskonserten, satte de opp en konsert på torsdag også. Det er ganske fullt her også, men ikke utsolgt. Den kritikerroste nordlendigen er aktuell med en EP med tre låter som rett og slett heter 3 Låter. Vi får høre alle i kveld, i tillegg til låter fra hele karrieren hennes.

Kari Bremnes starter konserten med snakkesynging, kun akkopagnert av stemningsfulle lyder fra keyboardisten. Teksten har er direkte og veldig på poenget selv til hun å være. Resten av bandet kommer inn på Like Før Dagen Går Ned. Det er stemningsfullt, men sangen har et godt driv, mye på grunn av et fengende bassgitarriff. Keyboardisten kommer inn på vokal mot slutten av låta men en stil som minner om samisk sang. Bremnes er en god historieforteller også mellom låtene, gjerne knyttet til tematikken i låta etter. Det gir oss mer innsikt i hvor hun vil med sine ofte lyriske tekster. Glem Ikkje er ganske rytmedrevet. Både bass og gotar er ren rytme, mens keyboardet driver melodien fremover sammen med med den vokalen. Med synthtrommer blir lydbildet kanske litt vel mye 80-talls.

Som regel er det lite å utsette på lydbildet til Kari Bremnes og bandet. Enten det er litt rocka, sensuell pop som på Tida Bare, eller rolig og melankolsk høres det nesten alltid skikkelig lekkert ut. Det blir innimellom litt vel mye melankoli, men det hadde jeg i grunnen forventet. Det hjelper på at Bremnes brekker opp settet med noen artige historier og noen låter som er lystigere og lysere i tonen. Tekstene er gode og kommer tydelig frem. Jeg synes hun er best når hun beveger seg utenfor hennes sedvanlige melankolske singer/songwriter-stil. Den lystige Fullt Av Ja har et behagelig innslag av svevende jazz. Mann På Rommet har et ganske annerledes lydbilde i forhold til de andre låtene. Gitaren er funky synthen minner om hammondorgel. En poppete låt der Bremnes tar mindre plass enn ellers i konserten.



Sangen Om Fyret Ved Tornehavn er så melankolsk og trist at jeg er redd at noen dør i løpet av teksten til låta. Den samiskinspirerte sangen til keyboardisten bygger oppunder stemningen, men tilfører noe sakralt og fint til låta. Det blir minst like melankolsk på Det Kunne Skjedd. Den stakkato syngingen hjelper ikke på. Dette er en av kveldens svakeste. Om ikke vi er dypsindige nok nå, følger bandet på med tonesettingen av Edward Munchs dikt til Skrik. Den angstfylte låta avsluttes med en gitarsolo som først minner mest om Terje Rypdals sørgmodige og ulende gitar, før den etterhvert blir ganske rocka. Gitaristen gir på overraskende mye og får med seg trommisen på et godt driv. Overraskende og artig i en ellers ganske rolig konsert. Når Nytt Imellom Oss er trist som et finsk fjernsynsteater, har jeg fått overdose melankoli. Det låter heldigvis behagelig og pent, men er i grunnen litt kjedelig.

Bremnes forteller om den eksentriske danske dikteren Tove Ditlevsen, som var gal, men tøff. Sangen Mitt Hjerte Banker Og Banker er tonesetting av Ditlevsens dikt. Resultatet er fengende og frisk poprock på bokmål, for Bremnes synger ikke på dialekt når hun synger andres tekster. Den noe utypisk lystige låta er en fin avslutning på hovedsettet. Bandet kommer fort på igjen med en antikrigssang laget av bror Lars Bremnes. Det E Min Sønn er en gripende låt om å sende unge menn i krig, og er vemodig vakker. De avslutter med hiten E Du Nord, og nå sparer de ikke på noe. Kari Bremnes er intens og får med seg publikum. En atosfæriske og flotte låta krydres med flere korte gitarsoloer og den stemingsfulle samiskinspirerte koringen til keyboardisten. Dermed avsluttes en litt ujevn kveld på topp.