Foto: Therese C. Wangberg
Blood Command har hatt en travel høst. Ikke bare har de vært flere måneder på turné rundt i Europa, de har også spilt inn ny plate mellom slagene.Vulkan ble ikke utsolgt fredag kveld, men det var mer enn nok folk til å lage fest likevel. Publikum så ut til å være delt i to. Kidsa i førstelinje, som sparket igang en pit fra første sang, og en greit voksen gjeng plassert bakover, som helt tydelig hadde dratt fredagspilsen over i konsertkveld.
Blood Command har plassert seg selv under fanen «Deathpop». Et begrep visstnok oppfunnet av Turbonegro, men som passer musikken til Blood Command mye bedre enn turboene. De har låtmateriale som bokstavelig talt skriker etter å bli festet til, men som hverken er ren metal eller ren rock, så Deathpop it is, med pannebånd, hvite tennissokker og treningsjakker.
Med det utgangspunktet skal det selvsagt godt gjøres å oppleve dårlig stemning når bandet spiller live, og det kan heller ikke sies at skjedde på Vulkan. Karina Ljone & co gikk høyt ut med Don’t Strike A Match, Use A Lighter fra siste EP Return of The Arsonist. Bandet sørget for enorm energi, og Ljone, som er en liten juvel av en kvinnelig vokalist, styrte showet og publikum godt gjennom én time og 16 sanger.
Jeg tror kanskje ikke Ljone brukte mer enn til sammen et halvt minutt på å si hei til publikum mellom sangene. Og det tok ikke så lang tid å skjønne hvorfor. For stemmen hennes holdt akkurat til å fullføre siste sang med et nødskrik. Det var nesten så jeg fikk lyst til å løpe etter henne med et skjerf og et glass whiskey da hun gikk av scenen. Og det var kanskje også grunnen til at de ikke gikk på for et ekstranummer heller, til tross for trampeklapp fra et publikum som ikke så ut til å ville gå hjem.
Alt i alt en vel gjennomført konsert, men som dessverre bar litt preg av en vokalist som kanskje har kjørt stemmebåndene sine til ytterste max denne høsten. Snart er det ny skive på trappene, da håper jeg de er tilbake i byen med en Ljone i toppform.
