Alle foto: Stian Schløsser Møller


Claire E. Cottrill er en av de ledende figurene i den voksende bedroom-pop- bevegelsen som er spesielt stor blant tenåringer. Siden musikken er som merkelappen tilsier – spilt mer eller mindre inn på soverommet med begrenset utstyr – har den en enkelhet ved seg som er med på å lettere fremheve historier om kjærlighet, sorg og identitet på en lett tilgjengelig måte.

På tross av sin enorme hit Pretty Girl, kom Clairo ut med debutalbumet sitt Immunity i høst, som gikk vekk fra det hjemmelagde lydbildet for mer gitarbasert pop med de samme lyriske temaene. På sin siste dag på Immunity-turneen, besøkte hun Parkteatret, som også var hennes første konsert i Norge.

Den åpnet med den vakre Alewife som forsiktig iscenesatte salen i et dempet lys, samt rolig tempo. Det var noe sårt ved låten, men på tross av hvordan stemningen var satt, beveget hun seg raskt over i den fengende Impossible.

Mesteparten av kveldens materiale var hentet fra debutplaten, men det er godt mulig hun rakk å spille nesten alle sangene i diskografien sin. Dette betydde at ikke alt traff like bra og at noen sanger gle litt for lett inn i hverandre uten å vise store forandringer.

Det hjelper da heller ikke at Clairos stemme kan oppleves nokså monoton i større mengder over lang tid. Ikke minst var lydnivået relativt lavt, som gjorde det vanskelig å høre hva hun sang til tider. Dette var heldigvis ikke tilfellet på alle låtene. Smak og behag, selvfølgelig, men uten variasjon i stemmebruken, var ikke alle øyeblikk like engasjerende.

Flaming Hot Cheetos var selvsagt en fulltreffer, og oversatte låtens enkelhet til liveformatet på en forbedret måte. På Bubble Gum spilte Clairo alene med gitaren sin. Det var et sukkersøtt øyeblikk som fanget musikkens budskap på en perfekt måte. Her lot man seg beundre av Clairos enkelhet og renhet. Nettopp slike sanger er grunnen til hvordan hun har blitt så stor. Det er ikke alltid «jo større, jo bedre».

De fleste øyeblikkene holdt seg mer eller mindre innenfor de samme rammene, men på blant annet North, rocket hun til. Det var forfriskende og gøyalt å høre henne i nye territorier. På samarbeidslåten Drown med artisten Cuco (som ikke var tilstede), implementerte bandet synth-wave-vibber som virkelig traff på riktig plass. 4EVER ga den samme nostalgiske følelsen, og med en sangbart refreng, var dette virkelig et høydepunkt der alt klaffet.



Clairos nye sanger hadde både oppturer og mindre spennende øyeblikk, men det var definitivt de eldre sangene som stjal showet. På nest siste låt fortalte Clairo at dette var en ny sang hun liker å spille, men at vi ikke måtte være bekymret- vi kom til å få høre Pretty Girl, «Jeg spiller den bare så mye», uttrykte hun. Førstnevnte var fremført alene uten band, og var som Bubble Gum øyeblikk som krevet mer oppmerksomhet for det bedre. Sofia var også et minnerikt øyeblikk som var umulig å ikke bli revet med av hennes fengende melodi og tekst.

Selvfølgelig kom hun tilbake for å fremføre sin store hit, med YouTube-musikkvideoen på et lerret i bakgrunnen. Versjonen var forbedret over originalen både i lyd og oppsett. Lo-li-estetikken var borte, men ikke nødvendigvis savnet. Bandet var funky, og Claires vokal var sterk. Dette var virkelig et sjarmerende øyeblikk som oppsummerte akkurat hvorfor Clairos musikk er så stor som den har blitt på kort tid, og beviste nøyaktig hvorfor.

Til tross for at Clairo har en svært vakker stemme, ble den til tider bortgjemt. Når da hennes nyere sanger har større komposisjoner rundt seg, kan den bli litt fortapt blant alle instrumentene. Hun viste også lite tilstedeværelse, med bare et par korte kommentarer her og der som virket litt framtvunget, men med tanke på at det var siste dagen på turneen, skal det da være lov til å være litt sliten. Etter siste sang var over, kunne vi se et gråtkvalt Clairo takke for seg og Immunity turneen.

Dette var stort sett en veldig god konsert som hadde mange godbiter. Når diskografien blir mer fokusert med tiden, vil hun ha muligheten til å vise flere sider av seg selv og forsterke de gode kvalitetene hun allerede har. Hun vil uten tvil fortsette å beholde kronen som intetnettfenomenet som fanget en hel generasjon.