Mobilfoto: Henrik Årby

Låtskriver og produsent Adam Bainbridge, bedre kjent som Kindness, er en musiker som alle vil jobbe med. Robyn, Blood Orange, Grizzly Bear, Seinabo Sey, bare for å nevne noen få. Bare på sitt nyeste album Something Like a War har han åtte samarbeid med andre artister.

Da han inntok Ingensteds, var det et spørsmål om hvordan han skulle få tatt dem med til liveformatet. Heldigvis fikk han god hjelp av oppvarmingsartisten AKUA som fylte inn for de manglende musikerne. Dessverre var flere av instrumentene byttet ut med backing tracks, som gjorde at konserten ble mindre organisk, men til tross for dette, var Kindness underholdene nok til å skape god stemning blant publikum.

Røyken fylte rommet og forsterket følelsen av intimitet. Ingensteds var den perfekte arena. Med en glitrende skjorte som badet i lune farger, var Bainbridge en karakter tatt rett ut av en 80-tallsfilm. The Replacements-coveren Swingin’ Party viste en forsiktig Bainbridge som prøvde å varme opp publikum til å slippe seg løs og bli med på dansen. Det tok litt tid, men om det ikke var nok funk tidligere, ble det i hvert fall det på Cyan.

Som nevnt var AKUA et godt tilskudd til gruppen. På blant annet Who Do You Love? som originalt synges av Robyn, var AKUA mer enn verdig nok til å fylle rollen til popdronningen. I Kindness’ tidligere konsert i Stockholm, hadde hun selv kommet ut på scenen, men så heldige var dessverre ikke vi. Selv om AKUA hadde et vakkert vokaltalent, ble det litt merkelig at hun sang over Robyn sin stemme på playback, særlig da stemmen hennes druknet litt i all lyden. Hun var mer enn god nok til å ha kunne klart å synge nummeret solo, så det ble unødvendig å ikke gi henne det fulle rampelyset.

Uimotståelige rytmer blusset opp da de spilte sangene fra den nyeste utgivelsen. Cry Everything var virkelig et øyeblikk som skapte den perfekte atmosfæren av glede mellom artist og publikum. I mellom sangene, danset Bainbridge rundt i rommet og hev ut roser. Du kunne føle kjærligheten som oppsto. Bass-og gitarriffene på Gee Up var nok til å få enhver til å riste på kroppen, selv den tilbakeholdene. Dessverre ble sangen forhindret av forskjellige årsaker.

Ved å kikke tilbake på tidligere konserter av Kindness flere år tilbake, hadde han sin egen trommeslager, gitarist og bassist. Selv om et av bandmedlemmene spilte både keys og bass, var det merkbart at besetningen ikke var like sterk som tidligere. Lyden fra bassen var altfor lav og dempet derfor flere av sangenes beste riff. Dessuten var det ikke like mye presisjon og groove som det en gang var. Man kan selvfølgelig ta en konsert for hva den er, men dette var en detalj som ikke kunne ignoreres.

Heldigvis ble avsluttet på toppen med House som slapp løs en siste kule med energi. Publikum sang med, danset, og låten var enda sterkere enn på studioutgivelsen. Selv om et par låter var savnet i et relativt kort sett, var Kindness’ konsert på Ingensteds en gledesfylt lørdagskveld som jeg er sikker på mange er glade for at de dro på.