Erlend Ropstad rusler inn på scenen på Sentralen, går bort mot et stort Steinway-flygel og setter seg på pianokrakken. «Velkommen til konsert hjemme hos meg. Dette er, som dere ser, hos familien Ropstad.» Sentralen er kanskje ikke helt Casa Ropstad, men konserten er uansett arrangert gjennom det fine tiltaket Koronerulling.

Med nærmest klassiske toner fra flygelet åpner Ropstad konserten med å lose oss inn i Du hang med en stund, hvor han synger at «noen av de beste gikk til grunne». Det er tydelig at Erlend Ropstad liker å spille på det flotte flygelet: «Gud å gøy det er å spelle på et Steinway!».

Så skifter han over til kassegitar og gir oss kollektiv cyber-gåsehud med Når alt har ordna seg. Mer kassegitar på Du skulle ha dansa fra albumet Her om natta. Etterpå: «Tusen takk! Æ føler at dere klapper.»

Det er vanskelig å finne nye godord å bruke om Erlend Ropstad og musikken hans, mange av dem er brukt opp allerede. Adjektiv som inderlig, intens, ekte, rå, sårbar og rørende er lette å bruke, og kan sikkert framstå som klisjéer, men de stemmer så forbaska godt på musikken og sceneframtoninga, så hvorfor finne opp kruttet på nytt?

Og apropos rørende, sangen om dattera som heter Ta meg med er definitivt i den kategorien. Den handler om hvor vanskelig det er å gi slipp og om det å være myrsnipe for barna sine, sånn som de aller fleste foreldre blir.

Så følger Natta som er over nå. Som Ropstad sjøl sier «Det blir i en litt anna versjon, det må nesten bli sånn når æ ikke har med band.» Det er en fin versjon, men jeg syns nok den funker bedre med band.

Det store blå derimot fungerer knall på akustisk gitar! Dette er en låt som kommer veldig høyt på lista over de beste norske låtene som er laget.



Etter sju-åtte låter utbryter Ropstad at «Æ tar et par låter til på steinwayen før æ stikker hjem.»
Han forteller han at han har spilt inn ny musikk, men er usikker på når det kommer ut. Så spiller han en aldeles praktfull versjon av den lett dystopiske låten Menneske, kjære menneske, før han går rett over i sistelåten som ikke er utgitt ennå og som heter En fin dag.

Erlend Ropstad kommer med noen trøstens ord til slutt. «Takk for at æ fikk komme. Håper dere har hatt en fin opplevelse, så ses vi ute i den virkelige verden. Snart.» Erlend Ropstad har nok en gang levert sånn som bare han kan. Denne gang for femtenhundre fornøyde cyber-publikummere som fikk se Ropstad gi alt, som vanlig. Lyd og bilde var forresten helt upåklagelig.

Spilleliste:
1. Du hang med en stund
2. Når alt har ordna seg
3. Du skulle ha dansa
4. Ta meg med
5. Natta som er over nå
6. Det store blå
7. Vi henter de om natta
8. Stein i dine sko
9. Menneske, kjære menneske
10. En fin dag


Lenke til Koronerulling