Det er mye å glede seg over på Øya-kontoret om dagen. To internasjonale storheter og to lovende norske navn kan legges til i programmet.

- Vi har fått på plass bandet bak fjorårets sterkeste instrumentalalbum. Goodspeed You! Black Emperor, som vi har jobba både hardt og lenge med å få til Øya, skal avslutte på Sjøsiden torsdag 8. august. Vi lover en særdeles stemningsfull konsert, skriver Øya på sine nettsider.

Beach House har de siste åra opplevd en raskt voksende fanskare, også her i Norge. Bandet er nå aktuelle med en ny video, som slippes på nettsida til duoen i dag. Fredag 9. august spiller de i Middelalderparken.

Det norske hardcorefenomenet Haraball har slått ned som ei rockebombe på norske scener det siste året. Nå er de klare for Middelalderparken. Jeremy Smoked, som er første låt fra den kommende skiva deres, slippes som singel i dag. Niko Valkeapää er den mest spennende samiske artisten nå, og blander tradisjon med det moderne. I fjor ga han ut hele to fine album.

GODSPEED YOU! BLACK EMPEROR (CA) – tors 8. aug

Etter en lang pause, begynte Godspeed You! Black Emperor fra Montreal for noen få år siden å glede fans med fantastiske konserter igjen. I fjor høst bekrefta de sin posisjon som et av verdens beste instrumentalrockband med ‘Allelujah! Don’t Bend! Ascend! Nå er de klare for å avslutte vår nest største scene torsdag 8. august, når sola har gått ned. Bandet har alltid hatt et knippe lojale fans, også her i Oslo. I det siste har de gått fra å være et undergrunnsband, til å bli en slags stort kultband. I storbyer, hvor de tidligere spilte på små klubber, selger de nå ut store konserthaller.

Musikknyheter.no ga albumet 9/10, og skrev: Allelujah! Don't Bend! Ascend! er et fantastisk comeback fra postrockheltene.

Bandet starta på midten av 90-tallet. Første utgivelse var kassetten All Lights Fucked on the Hairy Amp Drooling. Med åra økte antallet instrumenter og medlemmer, og i dag er de hele ni personer. For mange er Lift Your Skinny Fists Like Antennas to Heaven fra 2000en klar favoritt, men bandet har gang på gang vist at de er mestere i å lage stemningsfull musikk i krysningspunktet mellom post-rock, eksperimentell musikk, prog og indie. I tillegg legger de inn noen eksotiske elementer, som krydrer låtene. Nå skal du få oppleve hele herligheten i Middelalderparken.

BEACH HOUSE (US) – fre 9. aug

I fjor kom Beach House sitt fjerde album Bloom, som ga dem et enda større publikum og mer oppmerksomhet enn tidligere. Deres egen variant av varsom drømmepop bergtar stadig flere og de har mange fans på begge sider av Atlanteren. Da de spilte på Øya i 2009, var det hovedsakelig kjent blant de spesielt interesserte. Nå appellerer de til mange og spiller på større og større scener verden rundt.

Duoen fra Baltimore platedebuterte i 2006 og de to siste langspillerne har kommet ut på alltid like kvalitetsbevisste Sub Pop. Alex Scally og Victoria Legrand har vært opptatt av å jobbe med utfordringen som ligger i begrensningen av å være kun to musikere. Man kan finne spor etter både Brian Wilson, Mazzy Star, et utvalg 4AD-artister og mye annet snacks fra pophistorien i lydbildet deres.

Dagbladet ga Bloom sekser på terningen og skreiv: – Med tette lag av lyse, klare gitarlinjer, svevende synthdiskant og rolig trommeprogrammering i en stor, klangfylt miks, skaper Beach House et herlig, bedagelig univers hvor stemningen i låtene veksler subtilt mellom livsglede, melankoli og rent velbehag.

Popmatters.com mente også at Bloom allerede er en klassiker og påsto: – In fact, Bloom is a masterstroke, an utter gamechanger. Instead of offering another collection of songs that feels more like a random collection of similarly-linked ideas, Beach House made a rarity in the MP3 era: an album that you can sit down and listen to from start to end.
I 2009 spilte Beach House på Øya og lagde i tillegg en egen låt som het Norway. Det er grunn til å tro at de ser fram til å spille i Oslo igjen, for langt flere enn sist. Vi gleder oss til store doser god og kjølig pop på en varm augustfredag.

NIKO VALKEAPÄÄ

Finsk-norske Niko Valkeapäa er i ferd med å vise det norske publikum at samisk musikk er langt mer enn bare Mari Boine. Fjorårets flotte album Gusto er nå Spellemann-nominert i kategorien folkemusikk og tradisjonsmusikk. Hans første skive fra 2003, fikk samme pris i kategorien åpen klasse. Noen få måneder etter Gusto, kom det enda et album, nemlig ÄÄ. I ti år har Niko blandet samiske tradisjoner med fengende låter, med bred appell. Han lager musikken sin i fast samarbeid med Georg Buljo. Noen har kalt låtene hans en slags samisk americana, men har lar seg inspirere av langt flere uttrykk enn det begrepet gir inntrykk av. Han henter nemlig elementer fra blant annet jazz, pop og elektronika.

Niko Valkeapää har spilt og imponert publikum over hele landet, i tillegg til opptredener i Europa, Canada, Japan, Brasil og USA. Det er jaggu på tide at han får gjøre det samme på Øyafestivalen.

HARABALL

Første gangen vi var i kontakt med Haraball, beskreiv de seg sjøl som partycore. Det er i tilfelle et aggressivt, innbitt, rått og energisk party det er snakk om. Haraball har gjennom noen sjutommere vist hvordan man kan blåse nytt liv inn i frustert pønk og klassisk hardcore. Både The Rope og Frowns vs Downs har fått i gang blodsirkulasjonen hos mang en aggrorocker i vinterdvale. I mai skal debutalbumet Sleep Tall være i butikken. Før den tid lekker de noen smakebiter i både audio- og videoformat.

Medlemmene i Haraball har bakgrunn fra Kongsberg-band som Fairfuck og Tiebreak. Noen år seinere samla de seg i Oslo. Vi har ingen problemer med å forstå at disse gutta er oppvokst med Black Flag, Bad Brains, Poison Idea og andre høydepunkter fra den sinna/skitne delen av pønkhistorien. Før de besøker Øya, skal bandet ut i Europa sammen med Haust. Haraball kommer til å kræsje inn i øra dine i Middelalderparken.