Noen ganger kommer man over en artist som har fått anmeldere til å juble og kritikerne har spurt hvorfor ikke denne artisten er større. John Grant er et slikt tilfelle. Etter sitt debutalbum ’Queen of Denmark’ ble det ansett av mange
som et av årets album i 2010. Dette ble en åpenbaring for mange og en hver, skriver Numusic i pressemeldingen.

Fra og nesten slutte med musikk etter et liv med mye motgang ble ’Queen of Denmark’ et album fullt av
følelsesladde ballader. MOJO konkluderte med at det virket som han hadde ventet et helt liv med å skape albumet.
Grant annonserte som første artist, live i London, at han var HIV-positiv.
Oppfølgeren ’Pale Green Ghost’ ble en overraskelse for mange. Et samarbeid med Sinead O’Connor og et
elektronisk lydbilde inspirert av ’retro’ synth-pop til mer moderne Trentemøller. Etter at Grant spilte på Island i 2011
under festivalen Iceland Airwaves, ble han invitert i studioet til Numusic-venn og Gus Gus frontmann Biggi Veira.
Dette samarbeidet utviklet seg altså til å bli et album fylt med fantastiske musikalske prestasjoner. Og han bosatte
seg likeså greit på Island.
Selv forklarte han utviklingen slik: ”Electronica is a huge part of my personality and my influences, though I
don’t think many people see that fitting in to the John Grant image, whatever that is”.

’Pale Green Ghost’ ble fort en ny favoritt både for de som allerede var glad i debutalbumet, men også for nye fans.
Ærlige låter hvor det virker som Grant ikke ønsker å skjule noe som helst. Hyllet av The Guardian, Pitchfork,
Telegraph og The Quietus. Live har han også fått folk til å bli overbevist. Etter hans opptreden på Parkteateret
(12/6-13) skrev P3: ”Hvorfor i alle helvetes dager er ikke John Grant større? Jeg spør for en venn jeg traff utenfor
Parkteatret etter kveldens konsert, himmelfallen etter å ha ramlet innom konserten nærmest i vanvare. Etter å ha
bevitnet seansen med egne øyne, er det uproblematisk å stille seg bak den spontane forbløffelsen.”