Sist gang Dropkick Murphys spilte i Norge var det på et stappfullt Sentrum Scene, og guttene endte opp med 10/10 fra oss i Musikknyheter. Da hadde de nettopp sluppet albumet Signed and Sealed In Blood, nå kommer de tilbake til Norge, denne gang Slottsfjell!

Festivalen skriver:

Dropkick Murphys kommer fra Boston (Massachusetts) der de starta å spille sin blanding av oi!, irsk musikk i folktradisjon og hardcore i 1996 – i kjelleren på frisørsalongen til en venn. Celtic Punk (fornorsking: keltpønk) heter sjangeren, og Dropkicks må sies å regjere den. Bandet ga ut flere EPer før de ga ut sitt første album Do or Die på Hellcat Records i 1998. Debuten produserte Rancids Lars Fredriksen, i seg sjøl sikkert et kvalitetsstempel for mange av de lytterne som ble nysgjerrige, og lett lot seg ta, av Dropkicks energi og spesielle pønkoppskrift.

Nye medlemmer kom til, inkludert Spicy McHaggis (!) på sekkepiper, og ett og annet har underveis også slutta. I det Dropkicks Murphy var ved sitt tredje album, «Sing Loud, Sing Proud,» produserte de sjøl og samarbeida med blant andre Shane MacGowan fra tidligere The Pogues. Flere eks-Pogues-medlemmer og the Dubliners har stått på gjestelista seinere i karrieren. Og flere medlemmer har kommet og gått, mens Dropkick Murphys har satt toner til emo drikking, irsk arv og sport (blant annet. Deres venner i baseballverden heter, naturlig nok, Boston Red Sox). De har vært perfekt lydspor til Scorseses «The Departed».

Kjærligheten deres til sine egne har hele tida flytt fritt, både fra scenen og på utgivelsene. Plater/DVDer, etterhvert på eget selskap, inkluderer fantastiske opptak fra deres bidrag til feiringer av St Patrick´s Day i hjembyen («Live On Landsdowne», blant andre). Fanskaren har bare vokst, og få faller fra samtidig som dette bandet annonserer sine konserter verden over. Men samtidig har de også gått litt fram og tilbake på balanseplanken mellom den mjukere irsk folk-inspirasjonen sin, og den mer beinharde hardcoreopprinnelsen sin. Det er mer enn bare tut-og-kjør-og-sett-i-gang-allsangen. Dette beviser de i form av ekstremt lojale fans, og ikke minst med sin nyeste plate, «Signed and Sealed in Blood» (2013) som blant annet inneholder den flotte «Rose Tattoo» – som igjen ble en gjenganger på Nattønsket.

2013 og utgivelsene deres dette året ble også uløselig knytta til sørgeprosessen etter terrorbombinga av Boston Marathon (les mer om hvordan bandet var blant artistene som samlet inn penger til ofrene etter bombinga). Uansett, «Signed and Sealed …» fikk terningkast fem av P3. Gaffa ga samme karakter da bandet spilte på Hove i 2012, og mente de er «kanskje det perfekte festivalband».

Drekking og annet: Gode gamle All Music lister opp dere viktigste temaer: Drinking. Empowering. Hanging Out. Mischievous. Klassisk! Dette må jo bli gøy! Dropkick Murphys er et sånt band med et helt spesielt forhold til fansen sin. Som kun kan komme av beinhard jobbing og en innsats på scenen som savner sidestykke. Og 40 år er definitivt ingen hindring! Få andre i rock- og pønkligaen klarer å holde på kreden sin med samme ovebervisende virkning. Dropkick Murphys´blanding leverer uansett fortsatt det beste lydsporet for å bygge samhold – i gjengen, i familien, i laget. Kanskje for sammen å gi finger´n til alt som er fake og dillete.

«Verdens aller gøyeste liveband.» – Totto Mjelde, Pyro (P3)/P13





Slottsfjell går av stabelen 17.-19. juli.