Turbonegers frontmann svarer de siste dagers avisoppslag.
Hank von Helvete svarer.
Jeg gjorde tidigere i høst et portrettintervju med magasinet NO Magasinet. Min personlige tro var et av de mest belyste temaene, og visse uttalelser har falt mange tungt for brystet.
Jeg ser at det er nødvendig å komme med en liten oppklaring på visse misforståelser som har fått etablere seg i mediene, og utdype noen uklarheter som kanskje burde vært grundigere presisert i selve intervjuet:
Mange har forstått det slik at jeg sammenligner homofili med dyresex, og den norske ekteskapsloven med "sauepuling" (Dagsavisen). Dette er ikke tilfelle. Jeg vil understreke at jeg utelukkende snakker om et kristent ekteskap – den pakten som rituelt inngås i en kirke foran en prest. Dette har – etter min mening – ingenting å gjøre med de lovlige samlivspakter som inngås i borgelig sammenheng, som for eksempel på tinghuset. Jeg mente å si at et kristent ekteskap er definert som en pakt mellom mann og kvinne og Gud – i kirken. Poenget mitt med å dra frem dette dyret, var at det ikke er nok at man elsker noen for at det skal gjelde som et gyldig kristent ekteskap. I ettertid ser jeg at jeg nok burde valgt en mer nøytral sammenligning enn et dyr, siden det så lett kan misforstås.
Jeg har ingenting imot at homofile inngår samlivspakter, arver hverandre, eller adopterer barn for den saks skyld. Men ifølge min kristne tro er dette utenfor definisjonen ekteskap. Jeg tror at Vårherre gleder seg når folk elsker hverandre – også homofile par – og jeg har aldri ment å stille meg til doms over andre menneskers kjærlighet. Det var altså akkurat dette eldgamle ritualet i kirken jeg viste til. Jeg vil understreke her, at dette er min personlige overbevisning, og ikke bandet Turboneger sin. Bandet for øvrig deler ikke min tro, og er ikke enige med meg i dette spørsmålet.
Det er veldig trist hvis folk oppfatter dette som at jeg har noe imot homofili generelt, og det siste jeg vil er å fremstå som en hater av homofile. Jeg har hele mitt liv vært en motstander av alle former for rasisme, diskriminering og undertrykking av minoriteter i samfunnet. Og selv om jeg føler at mine utsagn ble misforstått, vil jeg på det sterkeste beklage at så mange føler seg støtt og såret over dette. Det siste jeg vil oppfattes som, er en fanatisk og intolerant mørkemann i slike spørsmål.
Seattle, 10. oktober 2007
Hans-Erik Dyvik Husby
Foto: Stian Andersen
|
