Her er det aller ypperste av album fra det herrens år 2007.
Her er topp 10 internasjonale album:
1. Arcade Fire- Neon Bilble
”Neon Bible” kan på mange måter sees som en forlengelse av der ”Funeral” døde ut. Ikke bare er det albumet som etterfølger, men den fortsetter i det mørke og mystiske, hvor den paranoide følelsen regjerer. -Glenn Bjermeland.
2 Radiohead - In Rainbows
Med In Rainbows har Radiohead skapt et nydelig helstøpt album, som nok kan sies å være det mest tilgjengelige albumet fra dem på ti år. Det kommer til å figurere høyt oppe på listene når årets album skal kåres. De har i tillegg startet en liten revolusjon når det kommer til distribusjon av album. De har kuttet ut plateselskap, og platebutikk, og du handler bokstavelig talt rett fra bandet. -Jon Tonning
3. Iron & Wine - The Shepherds Dog
Dette albumet er nærmest plettfritt håndverk fra Sam Beam, der han sammen med et utall musikere har lekt seg frem til en uimotståelig formel for nydelig pop. Det er ikke nødvendigvis årets aller beste album, men det er muligens det aller vakreste!- Stein Erik Mårstøl
4. The Shins - Wincing the night away
Ta på deg redningsvest, fordi ”Wincing the night away” er en seilferd av de helt sjeldne. James Mercer lager melodier som sikkert kunne fristet David Beckham til å gi opp fotballen, eller sitt vennskap med Tom Cruise for den saks skyld. "Wincing the night away" er ett helhetlig album, som kontinuerlig flørter med repeatknappen til stereoen din.- Sven Bisgaard Sundet
5. Modest Mouse - We were dead even before the ship sank
Så bra er skiva med den lange tittelen at det i samtaler om emnet ymtes frampå at dette kan være bandets beste plate noensinne, ja kanskje bedre enn den moderne klassikeren The Lonesome Crowded West (1997). Variert, melodiøs, intens, morsom og fylt til randen med one-liners fra det lespende unikumet Brock.- Øyvind Moen
6. Dinosaur Jr.- Beyond
Dinosaur Jr. har ikke funnet opp kruttet på nytt, langt der i fra. De gjør bare det de er best til: J. Mascis spiller soloer som han har gjort de siste 30 årene, mens Lou Barlow og Murph utgjør en solid og tight rytmeseksjon. Sammen lager disse gamlekara uhyggelig gode melodier blandet med en solid dose fuzz, og de klarer atpåtil å få det til å låte like potent som for 20 år siden.- Stein Erik Mårstøl
7.The National- Boxer
Det som gir albumet et slør av særpreg er arrangementene til Padma Newsom fra Clogs. Disse dystre strenge- og hornpartiene, gjør det hele til ei plate som antagelig kommer til sin rett når høsten kommer. Når mørket kommer tidlig på kvelden, bladene felles fra trærne og blåser overalt i kald høstvind, og gatene er folketomme og kun opplyst av et sporadisk gatelys her og der. -Bjørnar Øyslebø
8. Patrick Wolf – The Magic Position
Den unge Wolf mestrer så forskjellige instrumenter som harpe, piano, gitar, harmonium, trekkspill, theremin, ukulele, bratsj og fiolin, og ser på sin musikk som noe midt mellom engelsk folkemusikk, Stockhausen og PJ Harvey.- Hovefestivalen
9. The White Stripes- Icky Thump
Man trenger nødvendigvis ikke masse folk og det nyeste studio-stashet for å få til feit lyd. Det er White Stripes et levende bevis på. Gitar-lyden er 100% Rock! med masse tyngde, overdrive og særpreg. Vokalen er sår og sprekkferdig, men uten at det blir grinete og kjipt. Det har funka før og funker så absolutt igjen på ”Icky Thump. - Erik Søhagen
10. Okkervil River- The Stage Names
Med The Stage Names har Okkervil River nå slått gjennom for fullt, solgt skiver i store kvanta og til og med fått radiospilletid i form av singelen Our Life Is Not a Movie or Maybe. Kommersielt sett kan nok dermed de profetiske spekulasjonene avvises. Kvalitetsmessig, derimot, vil jeg ikke si at The Stage Names er bandets foreløpige karrierehøydepunkt.- Ruben A. Claassens
|
