Festivalledelsen arrangerte en pressekonferanse hvor sommerens offisielle program ble presentert i sin helhet.

I tillegg til Yoko Ono er artister som blant annet Morrisey, Dum Dum Boys, Motorpsycho, Beck og ikke minst de legendariske The Cramps med på å gjøre årets Øya-program til kanskje det sterkeste noensinne.

På pressekonferansen i dag ble også de siste norske artistene bekreftet:
- Jaga Jazzist
- Brut Boogaloo
- Cables
- Magnus Hængsle
- Pirate Love
- Kill
- Noxagt

Pressemelding fra Øyafestivalen:


YOKO ONO (US)
"I make sounds to look at. This I know from Yoko. I live in her shadow"
sitat : Thurston Moore
Sonic Youth

Det er med stor glede og voldsom entusiasme vi kan melde at Yoko Ono
kommer til Øyafestivalen lørdag 12. august, for å spille på Enga. Ono er
en svært anerkjent kunstner, som har vært høyt respektert enten hun har
jobbet med bilder, installasjoner, performance, film eller musikk. Hun var
i Oslo i fjor i forbindelse med en utstilling på Astrup Fearnley, i år
kommer hun på Øyafestivalen for å holde konsert. Dette blir en svært så
eksklusiv festivalopptreden. Yoko Ono har tidligere spilt på de kredible
festivalene All Tomorrows Parties og Arthur Festival i USA. Øya kan igjen
glede seg over å presentere en artist som ikke spiller på andre
festivaler i Europa i sommer.


Yoko Ono hadde sine første møter med avantgarde-kunst i New York som ung.
Med dette som utgangspunkt utviklet hun seg til en kompromissløs artist
som siden 60-tallet har vært beundret i flere deler av kunst- og
kulturmiljøene. Hennes tidlige musikk inspirerte blant annet de
amerikanske new wave-banda på slutten av 70-tallet og mer eksperimentell
rock som Sonic Youth. Hun har spilt inn en rekke plater med sin avdøde
ektemann John Lennon og på egenhånd.

Vi er nesten stumme av glede, men noen av våre venner kan fortelle
følgende om Yoko Ono:

"En stor innovatør. Fra kunst, avantgarde og eksperimentell musikk via
pop, new wave og disco. Yoko Ono er viktig for både hode og føtter"
sitat: Joakim Haugland
Smalltown Supersound

"Yoko Ono har i de siste femti årene – som en av svært få kvinner – vært
ledende innen eksperimentell og avantgardekunst på verdensbasis. I sitt
verk har hun stilt spørsmål ved de
idémessige prinsippene bak kunstverket, publikums deltakelse i
frembringelsen og den materielle realiseringen av det; kunstgjenstandens
flyktighet og de-sanktifiseringen av den. Hun har skapt en annen type
relasjon til publikum ved å invitere dem til å spille en aktiv rolle i
skapelsen av og den kreative prosessen i kunstverket. I Yoko Onos kunst
møtes to kulturelle verdener – den østlige og den vestlige kulturen – som
utvider, styrker og opphøyer hverandre i en kontinuerlig nyskapning".
sitat: Gunnar B. Kvaran, director
Astrup Fearnley Museum of Modern Art

"Gode nyheter! Av artistene på Øya er det flere som står på skuldrene til
Yoko Ono enn John Lennon. Hun har fått B'52's og Blondie ut på dansegulvet
og få kan skryte av å ha samarbeida med en så sammensatt gjeng som John
Cage, Ornette Coleman, Yo La Tengo, Thurston Moore og Andy Warhol. Vi veit
ikke hva vi får men jeg skal være der med åpne armer!"
sitat: Martin Revheim



JAGA JAZZIST
Jaga Jazzist var et av banda som spilte på den første Øyafestivalen i
1999. Siden dengang har bandet nådd ut til publikum over hele Europa.
Musikalsk representerer de stor variasjon og veksler mellom elementer man
kjenner fra rock, jazz og elektronika. Sleazenation var noe mer breiale og
kalte Jaga Jazzists sound ”like Charles Mingus with The Aphex Twin up his
arse”.

Bandet har aldri vært helt som andre band. Ikke bare er medlemstallet høyt
og utskiftningene mange, de har også vært involvert i et utall prosjekter
og innspillinger under andre navn. Deler av bandet har bidratt på skiver
med kjente og kjære navn som Christer Knutsen, Home Groan, Ricochets og
Motorpsycho. Nåværende eller tidligere medlemmer kan man finne i blant
annet Killl, Susanna & The Magical Orchestra, National Bank, Shining, In
The Country, Noxagt og selvsagt Ravi. Dette sier noe om Jaga Jazzists
nærvær i norsk musikkliv de siste åra. Med egne utgivelser som A
Livingroom Hush (2001) og What We Must (2005) har de blitt faste mottakere
av høye poengsummer fra anmelderkoret. I Middelalderparken får du
muligheten til å oppleve en av bandets få konserter i sommer. Jaga Jazzist
spiller på Sjøsiden fredag kveld, som siste band ut på denne scenen.


BRUT BOOGALOO
Nå kommer endelig debuten til Brut Boogaloo. Etter den slagferdige EPen Do
the Boogaloo er det mange som har venta i spenning i årevis. Medlemmer har
kommet og gått og i dag er det kun frontfigur Henning Solvang igjen fra
startbesetningen. Han leder Brut Booglaoo like stødig som han gjør med de
mer kjente rockerne i Thulsa Doom. På Øyafestivalen og på fullengderen
When the Dog Takes Over får du fet og svingende rock med klare linjer
tilbake til 70-tallet og den gode hardrockens glansdager. Skiva og
konsertene er så tettpakka med gode låter at hyperventilering og såre
rockemuskler er en fare.

Det er ikke hvem som helst som får åpne Øyafestivalen og vi kan med
voldsom begeistring melde at Brut Boogaloo er først ut på vårt sterke
fredagsprogram (de to andre dagene åpnes av The Cumshots og Knutsen &
Ludvigsen andt the Train Conductors). Vi har sett bandet gang på gang på
små klubber og nå gleder vi oss til å oppleve muskuløs og saftig rock fra
stor scene. På Øyakontoret kommer Brut Boogaloo til å være en selvsagt del
av soundtracket til sommeren 2006.


CABLES
Fire unge jenter, et par gitarer, bass og trommer er rammene for
Oslobaserte Cables. Innholdet er tøff rock’n’roll med hint til punk og
klassisk hardrock. Med EPen Oh La La... og et knippe svært underholdende
konserter har de imponert mange av hovedstadens barskeste rockere.

Vi har tradisjon for å ta med oss et par band ut i parken som ennå ikke
har nådd de store massene. Når vi så Cables sist kunne vi ikke gjøre annet
enn å lage plass til dem på torsdagens allerede proppfulle program. Cables
er første band ut på Vika, vår minste og kanskje mest spennende scene. Få
med deg dette rockeshowet fylt med fengende, humørfylte og smittende
låter. Dette er gla’-rock med potensiale til å sjarmere hele nasjonen i
senk. Cables nytes helst med frisk leske og brede smil.


MAGNUS HÆNGSLE
Magnus Hængsle var tidligere en del av det svært lovende poporkesteret The
Turns, som noen kanskje fikk med seg på Øyafestivalen for noen år siden.
Ved siden av bandvirksomhet starta han i 2002 det første arbeidet med ei
soloskive. Nå er plata så å si klar og vil bli utgitt på Forward Records.
Her vil du finne en herlig kombinasjon av klassisk pop og myk soul som du
kan nynne på i solskinnet. Vi og mange andre ser for oss at Hængsle blir
en framtidig kritiker- og publikumsfavoritt, samtidig som han vil virke
som et viktig tilskudd til den norske popfloraen. På Øyafestivalen vil
mange ha sitt første møte med mannens låter når ha spiller på vår største
scene fredag 11. august. Kom og opplev musikk som gjør sommeren både
varmere og lengre.


PIRATE LOVE
Disse skitne piratene blander Johnny Thunders og nyere punkinspirasjon med
gamle skeive gitarlyder som slekter på surf og rockabilly. Pirate Love kan
være bandet som røsker tak i Oslorocken og gir den et par kjappe
kilevinker. Dette er punkrock’n’roll slik det er meningen det skal låte.
Utvalgte platebutikker fører deres debut, en vinylsingel som ble utgitt i
vår.

Pirate Loves låter er som uventa ballespark og bandet minner om alt som en
gang gjorde rocken farlig. De har forstått at god rock hverken skal være
sympatisk eller tilgjort, men spilles med hjertet midt i riffet. Eller
riffet midt i hjertet, om du vil. Når Pirate Love går på Vika-scena lørdag
når helgerølpinga nye høyder.


KILLL
KILL spilte en av sine få konserter på Øyanatt i fjor. I år er de tilbake
med utendørskonsert og nok en L i navnet. I bandet finner du ansikter du
kanskje har sett i Jaga Jazzist, JR Ewing, Single Unit og NoPlaceToHide.
Disse banda har gjort det vanskelig for medlemmene å treffes på scenen
særlig hyppig. Når de kommer sammen som KILLL spiller de ekstrem musikk
som ligger et godt stykke unna resten av dagens norske rockescene. Dette
er rått, støyende og kompromissløst på en oppsiktsvekkende måte.
Medlemmene tar med seg elementer fra rock, metall og elektronika når de
skaper sitt unike sound. To av få muligheter du vil få til å oppleve KILLL
på festival i år er på Roskilde og på vår største scene under
Øyafestivalens siste dag. Gjør deg klar til å få blåst hårfestet ned i
rævva og øra ut av ledd.


NOXAGT
Støyguruene i Noxagt har siden sin forrige utgivelse byttet ut bratsj med
barytongitar. Dette er ikke et forsøk på å nå mainstream og trioen bli
fortsatt sett på som han litt spesielle fyren bakerst i klasserommet i
støyrock-klassen. Noxagt låter ikke som noen andre, og må egentlig
oppleves fremfor å beskrives.

Selv om Noxagt på plate kan fortone seg som en prøvelse for mange, er det
noe helt annet å se bandet live. De tre bandmedlemmene skyver fra seg en
lydvegg som pakker seg rundt publikum som en luftig dundyne av støy. Dyne
av støy til tross – søvn er det siste man tenker på under en konsert med
Noxagt. Prøv selv når bandet avslutter lørdagen på Vika.