Helt siden Laleh Pourkarim lot musikken ta over livet sitt mens hun gikk på ungdomskolen i Gøteborg, har karrieren hennes gått fra høydepunkt til høydepunkt: Det begynte med rollen som Yasmin i filmen ”Jalla! Jalla!” (2000), og fortsatte med det lovpriste, selvtitulerte debutalbumet i 2005, som ga henne den første hitsingelen i form av ”Live Tomorrow”. Samme album bragte henne også tre svenske Grammis og to Rockbjörner.

Deretter kom utsolgte turneer og Evert Taube-stipendiet (2006). Suksessen fortsatte med de to neste albumene, ”Prinsessor” (2006) og ”Simon And Me” (2009), som nådde henholdsvis 3.- og 2. plass på den svenske albumlisten.
Hvilket bringer oss til det lekefulle og energiske, og ikke minst enormt suksessfulle, sistealbumet ”Sjung”: Det har i skrivende stund har ligget ni uker på den svenske albumlisten, hvorav tre uker på førsteplass. På ”Sjung” fortsetter Laleh sin musikalske lekelyst forenet med tekster som tar opp helt andre temaer enn de man vanligvis hører på radio. Som på sine tidligere album mikser Laleh på et helt unikt vis sine svenske musikalske røtter (f.eks. Jan Johansson) med britiske inspirasjonskilder som Cat Stevens og David Bowie, - dette er vevet sammen av hennes iranske kulturarv og helt spesielle musikalitet.

Alt dette tar hun selvsagt med seg til Frognerbadet 16. juni, og vi kan allerede nå love at blir både en musikalsk smeltedigel, og et kulturelt fyrverki. Med andre ord: En sommerdag virkelig å glede seg til.



Med kun ett ordentlig soloalbum, ”Gentle Spirit”, har Jonathan Wilson opparbeidet seg en posisjon som nærmest er uhørt til tross for at ”Gentle Spirit” ble kåret til 2011s fjerde- beste album av Mojo, mens Uncut kåret Wilson til ”Årets nykommer 2011”.

Jonathan Wilson ble født på midten av 70-tallet, men musikken hans vekker til livet en musikalsk epoke som hadde sin glanstid noen år før han kom til verden. Den dype og milde stemningen i Wilsons sanger er et ekko fra en tid da Laurel Canyon ledet an i en bølge av moden, søtlig berusende rock, - nemlig sent 60-tall og tidlig 70-tall. Det er slettes ingen overraskelse at Jonathan Wilson har funnet seg et hjem i akkurat denne delen av California, så mange år etter de virkelige omstendighetene. Skal man på et litt lettvint vis beskrive det umåtelig vakre albumet ”Gentle Spirit”, så kan man si det låter som om Pink Floyd møter Neil Young og Stephen Stills (eller rett og slett Buffalo Springfield).

Når Jonathan Wilsons band Muscadine oppløser seg i 1999, begynner han å samle på det som skal bli en svært imponerende samling analogt innspillingsutstyr. Med dette utsyret bygger han sitt første studio, og får jobber som produsent og lydtekniker for artister som Erykah Badu, Jackson Browne, Elvis Costello, Will Oldham og Chris Robinson.

På samme tid åpner han huset sitt for jevnlige jam-sessions med lokale musikere, - noe som blir selve knutepunktet i revitaliseringen av det musikalske felleskapet i Laurel
Canyon. Jonathan Wilson blir kreativ drivkraft og hans Five Star-studio et musikalsk episenter. Ryktet sprer seg, og artistene dukker opp på tvers av generasjoner og
kommersiell status. Myteomspunne legender, unge fremadstormende talenter og virtuose musikere inspirerer og stimulerer hverandre. På en helt vanlig kveld kan man møte og spille med folk som Pat Sansone og John Stirratt
fra Wilco, Jackson Browne, Benmont Tench fra Tom Petty & The Heartbreakers, Graham Nash, Robbie Robertson, Gary Louris (The Jayhawks), Chris Robinson (Black Crowes) og Vetiver. Alt sammen i en hippie-kollektivistisk ånd, hvor jam-sessions er veien til alt godt.

Ut av dette stiger altså Jonathan Wilson, mannen alle vil spille med i håp om at hans kreativitet, musikalske forståelse og glød skal smitte og inspirere. Det siste halvåret har Jonathan Wilson vært på turné med Wilco og Jackson Browne, til sommeren drar han på turné med Tom Petty and The Heartbreakers. Lørdag 16. juni bringer han sin mykt foredlede og søkende California-rock til Frognerbadet.




16. juni vil Oslos tøffeste slå følge med Kaizers Orchestra og The Gaslight Anthem på Norwegian Wood. Med sin skittenforfriskende gaterock og norskspråkelige pønkpoesi hadde Oslo Ess et forrykende 2011. Allerede som nykommere etablerte de seg som et av Norges mest aktuelle og folkekjære rockeband. Debutalbumet ”Uleste Bøker og Utgåtte Sko” kom i mars ifjor, og høstet stormende jubel fra et samlet pressekorps. ”UlesteBøker og Utgåtte Sko” lå hele 15 uker på VG-lista, hvor det nådde topp-10. På kun ett år gikk Oslo Ess fra å være en av finalistene i Urørt til å spille to utsolgte konserter på Rockefeller, samt bli nominert til Spellemannprisen i kategorien Rock.