I 1985 så to av popmusikkens ikoner dagens lys: a-ha ga ut sin legendariske debutplate «Hunting High And Low» og den verdensberømte musikkfestivalen Rock In Rio gikk av stabelen for første gang. Så, i 1991, spilte a-ha på Rock In Rio for 198 000 fans på Maracanã stadion, og satte verdensrekord i antall solgte billetter til en konsert. For å feire både festivalens og bandets 30-årsjubileum i 2015, er a-ha invitert til å spille på festivalen igjen. I september 2015 kommer derfor a-ha tilbake til Rock in Rio - og det blir en helt spesiell konsert.

Da a-ha ble spurt om å spille på Rock In Rio i 1991, var det en mulighet de ikke kunne la gå fra seg. Den første Rock in Rio-festivalen i 1985 ble holdt i det spesialbygde komplekset City of Rock. I løpet av 10 dager fikk nesten 1.4 millioner publikummere oppleve store artister. Øverst på plakaten var navn som Queen, AC/DC,Yes, Rod Stewart, George Benson og James Taylor, og blant de andre som spilte var Iron Maiden, Whitesnake, Ozzy Osborne, The B-52s og Scorpions.

Den andre Rock In Rio-festivalen foregikk over ni dager i januar 1991, denne gangen på den legendariske Maracanã stadion - fotballens tempel. Som hovedartister på Rock In Rio II spilte mange av de store navnene fra tidlig 90-tallet. Det var Guns N´Roses som la siste hånd på de etterlengtede albumene Use Your Illusion I and II. INXS hadde nettopp fulgt opp sitt klassiske 80-tallsalbum Kick med X. Prince som hadde stor suksess med filmusikken til Batman og Grafitti Bridge, var i gang med nytt band, the New Power Generation, og nytt album, Diamonds and Pearls. George Michael hadde nettopp gitt ut det kritikerroste albumet Listen Without Prejudice Vol. 1, mens New Kids on the Block var klodens største boyband.

Men det største publikummet under festivalen samlet seg for a-ha. For den vestlige pressen kunne det fortone seg som et merkelig valg å sette a-ha øverst på plakaten. Morten Harket minnes at i 1991 hadde bandet kommet «over toppen» i Europa og Nord-Amerika: der hadde «den første store bølgen begynt å avta». I Sør-Amerika derimot skjedde det noe spesielt - «en ny bølge, en annerledes bølge» forklarer Morten. a-ha hadde først turnert i Brasil i 1989, og så stor var responsen at konsertene deres snart ble flyttet til fotballstadioner med kapasitet på 90 000. Det virket som om alle elsket a-ha. «Brasil har en helt spesiell plass i våre hjerter», sier Magne, og det er helt tydelig gjensidig.

Morten minnes at da a-ha ankom Rio «var alt så stort at vi mistet pusten. Jeg hadde sneket meg inn på stadion og fra sidelinja så jeg Guns N´Roses spille for 160 000. Det var en fantastisk konsert og mitt første inntrykk av publikumsmengden. Det var et mektig syn. Jeg gledet meg vilt til det var vår tur.»

Også for Pål Waaktaar Savoy var dette en viktig konsert og den betydde mye for utviklingen av bandet: «Det var veldig stort for oss å spille på Rock In Rio. Siden vi hadde begynt som et studiobasert band tok det oss ganske lang tid å bli komfortable med å spille live. Jeg føler at vi kom dit med Rock In Rio og de andre jobbene i Sør-Amerika på den turnéen.»

Den dagen a-ha skulle spille, hadde de en sammensatt liste med artister som oppvarmere, blant annet Debbie Gibson, Information Society og the Happy Mondays («de var til stede og samtidig var de ikke til stede, hvis du skjønner hva jeg mener,» sier Morten med smil om munnen). Bandet hadde skjønt at det kom til å bli en stor konsert, men selv de ble overrasket over den enorme publikumsmengden: «I det vi gjorde oss klare til å gå på scenen, ble jeg tatt til side av Mel Bush, som var bookingagent,» forteller Morten. «Vi teller fremdeles,» sa han, «men vi tror dette er verdensrekorden i antall betalende publikum. Vi nærmer oss 200 000 mennesker. Rekorden er 197 000. Det ser ut til at vi er over det.»

Morten husker godt at han gikk ut på scenen: «Det var et overveldende syn, den varme, fuktige Rio-kvelden, fra scenen tok jeg inn over meg det sterke, flotte, lidenskapelige publikummet på nesten 200 000. Alt jeg visste om Brasil og Sør-Amerika hadde materialisert seg på det stadionet: følelsen av likeverd og samvær som jeg alltid har opplevd. Jeg følte meg ydmyk.»

Også på Pål gjorde publikummet et spesielt inntrykk: «På den tiden ga vi ut mer introspektive album som East of the Sun og Memorial Beach. Eksplosjonen av energi og den enorme mengden med fok som var kommet for å høre sangene våre var en slående kontrast.»

«Den store konserten på Maracanã stadion i 1991 er et av de absolutte høydepunktene i a-has karriere,» sier Magne Furuholmen. Sjansen til å spille i Rio igjen i 2015, var derfor et tilbud bandet ikke kunne avslå. «Det var rett og slett umulig for oss å si nei til å feire festivalens 30-årsjubileum,» forklarer Magne, «særlig fordi det sammenfaller med vårt eget 30-årsjubileum. Jeg innbiller meg at det må være som å få vite at 1000-årsbølgen nærmer seg stranda; selv om du er pensjonert surfer må du bare børste støvet av brettet og kaste deg uti vannet.»

- Tom Bromley

Foto: Loomis