1. The War on Drugs - Lost in the Dream

- Lost in the Dream er på mange måter nøyaktig det tittelen tilsier. Man føler seg tidvis fortapt i disse velkonstruerte låtene. Støyet som ikke er for støyete, selv om det kan bli en litt for høy dose av det nå og da. Alle låtene på plata har sine høydepunkter, og man finner knapt ett dødpunkt, men er det tydelig hvilke låter som stikker fram som de beste; de som har minst likheter til tidligere arbeid.

Er Granduciel vår tids Bob Dylan eller Bruce Springsteen? Lou Reed? Kanskje. Uansett er dette nok en gang feiende flott arbeid fra The War On Drugs. Et album man virkelig kan fortape seg i. Dette skrev vår anmelder Nicolay Woldsdal da årets beste album ble belønnet med 9/10 tidligere i år.


2. Mastodon – Once More 'Round The Sun

Jeg må si at Mastodons sjette LP ikke satt helt under første lytt. Disse elleve låtene var ikke helt det jeg forventet og ønsket men slik er det med alle deres utgivelser: de krever modning. For hver gang jeg har hørt på albumene deres har jeg likt dem litt bedre for hver gang, for det er alltid noe nytt å oppdage, enten det er en spesiell takt, notelinje, eller noe blant de ørten lagene de bygger låtene deres med. 8/10 - Nicolay Woldsdal


3. Sun Kil Moon - Benji

- Benji er et album som ikke alltid funker uansett humør, og den krever litt tid av lytteren. Det er i mange tilfeller en lydbok tilsatt musikk som formidler brutale og dypt personlige historier. Hvis tekst er det du setter høyest på lista over hva du ser etter i en låt er dette nok allerede vinneren av årets album og unison hyllest i alle verdens musikkmedier i årene som kommer. - Nicolay Woldsdal.


4. Jack White - Lazaretto

La det ikke være noen tvil. Jack White har funnet et svært spesielt sted i hjertet sitt for Nashville. Kanskje dette også er grunnen til at han har holdt sine andre band, The White Stripes, The Racounteurs og The Dead Weatjer litt på sidelinjen, for å kunne utforme ny musikk med Nashville-ånden knugende i hånda. På samme måte som Blunderbuss er Lazaretto påvirket av country, og like mye blues. Woldsdal.


5. Mac Demarco - Salad Days

Demarco spilte under årets Øyafestival og vår mann Espen Borge delte ut full pott og skrev følgende:
- Snålingen Mac Demarco har de siste årene sust frem som en komet med en merkelig og nyskapende sound, og slapp i april i år sin tredje plate Salad Days. Demarco har opparbeidet seg en betraktelig undergrunnshype, og ble hentet inn til Hagen under årets Øyafestival. Og fy fader, for et show han leverer.

Ikke bare er omtrent alle låtene av høy kvalitet og skikkelig gjennomarbeidet med den særpregede sounden, Mac Demarco er også et sjarmtroll uten sidestykke.


6. First Aid Kit – Stay Gold

- Den tidløse innpakningen, med varme folk-arrangementer i front, er nok en gang til stede. Og den balanserer fint med den moderne indiesounden. Ja, oppskriften blir faktisk litt for gjennomgående i lengden. Men med arrangementer og lydbilder som nå er større enn tidligere, levner det ingen tvil om at jentene har utviklet seg. Strykerinnslagene er vellåtende, og tjener mange av låtene til det bedre, deriblant ikke uefne Fleeting One og nevnte My Silver Lining. Det er tydelig at flere av impulsene nå kommer fra amerikanske ødemarker enn fra svenske skoger, skrev Elias Bakken Johansen da han anmeldte albumet til en solid 8/10.


7. St. Vincent - St. Vincent

St. Vincent er ikke en del av saueflokken. Det er ikke mulig å sammenligne henne med noen andre enn kanskje David Byrne, men bare fordi de sammen hadde et prosjekt. Men Annie Clark høres ikke ut som noen andre enn seg selv, og framførelsen er dristig, spennende og følelsesfylt. Pretensiøs, arrogant og nådeløs. Bisarr. Vakker. Å oppkalle dette albumet etter seg selv kunne ikke vært mer passende, for hun får vist fram nøyaktig hvem hun er. Dette er St. Vincent. En helgen i det som tidvis kan være en døll musikkhverdag. 9/10 - Nicolay Woldsdal


8. Royal Blood - Royal Blood

Alyssa Nilsen så britene på Bergenfest og likte godt det hun så:
- Guttene blir sammenlignet med alt fra Queens Of The Stone Age til Led Zeppelin til White Stripes. Uten å ha sluppet et eneste album var det en imponerende samling låter de serverte oss, med singlene Little Monster og Out Of The Black som selvskrevne høydepunkter. Men også låter som Figure It Out fikk publikum til å trippe og smådanse foran scenen, og lover svært godt for debutalbumet som etter alt å dømme skal slippes i august. 8/10.


9. Flying Lotus - You're Dead!

- Multitalentet Steven Ellison, bedre kjent som Flying Lotus, er tilbake med det nye albumet, «You’re Dead». På laget har han fått med seg Kendrick Lamar, Thundercat og Snoop Dogg blant annet. Og på toppen av det hele, gjester jazzlegenden Herbie Hancock i låten «Moment of Hesitation». Quinn Le


10. Swans - To Be Kind

- Albumet holdes sammen av at alt som er en del av det drar sin egen vekt. Alt er til for en grunn. Enten om det er den gale latteren i Just A Little Boy, de skarpe trommene, oppbyggingen på låtene, crescendoet eller den emosjonelle rensningen låtene bærer preg av. En slutter aldri å bli forundret over mangelen på feil. Den siste låten på albumet har vunnet tronen som tittel-låt grunnet sin oppbygging og oppsummering. Den gir lytteren følelsen av å vite hva som har fungert som et utgangspunkt til albumet. Følelsen av at alt som blir holdt igjen av et emosjonelt press, ender med å kollapse av tyngden til sin egen styrke.
10/10 - Teuta Dibrani



Listen er stemt frem av Musikknyheter.no sine skribenter.


Tidligere vinnere:

2006: Bob Dylan - Modern Times
2007: Arcade Fire - Neon Bible
2008: Fleet Foxes - Fleet Foxes
2009: Girls - Album
2010: Arcade Fire - The Suburbs
2011: PJ Harvey - Let England Shake
2012: Tame Impala - Lonerism
2013: Arctic Monkeys - AM


Foto: Nicolay Woldsdal