16. oktober kommer Jean-Michel Jarres første studioalbum på åtte år. Den legendariske elektronikahelten har de siste årene fått en slags renessanse når det gjelder anerkjennelse. Ikke minst gjennom at det britiske musikkmagasinet MOJO ga han en lifetime achievement award for noen år siden. I tillegg har flere og flere artister begynt å navngi ham som en stor inspirasjonskilde.

På sitt nye album, Electronica, har han samarbeidet med en rekke store navn innenfor elektronisk musikk, og siden alle han spurte om å bli med svarte ja blir det to volum av dette albumet.

Bli med på en reise gjennom hele Jarres diskografi, for å få en veiledning om hvor du bør starte. Og ikke minst, et forsøk på å forklare hvorfor han har solgt over 50 millioner album, langt mer enn Kraftwerk, som vanligvis får all æren for elektronikabølgen.

Deserted Palace (1972)


Deserted PalaceDebutalbumet til Jarre var ment som musikk som tv- og filmselskap kunne bruke i lydbibliotekene sine og var derfor ikke distribuert så veldig bredt. Musikken er veldig forskjellig fra det han ville bli kjent med senere. Det kommer nok av de primitive synthene som får det hele til å høres ut som musikk fra et Commodore 64-spill utgitt i 1983.

Det er noen øyeblikk her med interessante lydbilder, spesielt i Windswept Canyon. På Bridge of Promises viser Jarre at teften for en vakker og flott melodi allerede var på plass.

Lengde: 34:09
Høydepunkt: Bridge of Promises og Windswept Canyon
Karakter: 5/10

Les Granges Brûlées (1973)


Les Granges BruleesJarres andre utgivelse var filmmusikk til filmen med samme navn som albumet. Lydbildet ligger veldig tett opp til debutalbumet. Arrangementet på hovedteamet til flimen, med kvinnelig vokalist, tyder likevel på en komponist som har utviklet seg (temaet er en sakte versjon av Bridge of Promises fra debutalbumet). Platen som helhet er ikke det helt store, det er stort sett variasjoner av hovedtemaet, men dette er til gjengjeld særdeles vakkert.

Platen inneholder også Jarres verste øyeblikk, Zig Zag, som kom ut i ørten versjoner på diverse singler på 70-tallet.

Lengde: 28:50
Høydepunkt: La Chanson des Granges Brûlées
Karakter: 5/10

Oxygene (1976)


OxygenePå tredje albumet løsnet det også kommersielt for Jarre. Platen er den mestselgende franske utgivelsen noensinne, og er blant verdens mest solgte instrumentalalbum. Det er vanskelig å tro det er samme artist som lagde de to foregående platene, for her er det et totalt forandret lydbilde.

Det er vanskelig å overdrive hvor innflytelsesrik denne platen har vært. De seks sporene (alle kalt Oxygene bare differensiert med Part 1- 6) flyter over i hverandre og viser en nyskapende oppfinnsomhet og lekenhet som gjør at jeg aldri blir lei den. I tillegg får vi pophiten Oxygene Part IV, en søt liten rip off av Popcorn, som ble en hitsingle og således var med på å sørge for suksessen dette albumet ble.

Det er her du skal starte Jarre-samlingen din!

Lengde: 39:44
Høydepunkt: Oxygene Part 1og Oxygene Part 2
Karakter: 9/10
Listeplassering UK: 2
VG-lista: 9

Equinoxe (1978)


EquinoxeDette er Jarres mesterverk. Lydbildet ligger nært Oxygene, men det er tydelig at her har han utviklet seg både som komponist, arrangør og produsent. I tillegg er synthparken kraftig utvidet. Som sist heter alle låtene det samme (Part 1 – 8) og alt flyter over i hverandre i en fantastisk helhet. Spesielt side 2 (Part 5 – 8) gjør at Pink Floyd kan ta seg en bolle når det gjelder overganger mellom låter.

Albumet er spesielt innovativt når det kommer til bruk av sequencere, og Equinoxe Part 4 bruker triks som elektronikaartistene på 90-tallet gjenoppdaget 25 år senere. Platen har også en særdeles fin balansegang mellom det å lage eksperimentelle lydbilder og det å lage fengende melodier. Den motbeviste også at synthpop måtte være iskald og robotisk. Her er det varm analog lyd over hele linja, og du spaserer ute i naturen og regnet. Skal du kun ha ett Jarre-album, er det dette!

Lengde: 39:09
Høydepunkt: Hele platen!
Karakter: 10/10
Listeplassering UK: 11

Magnetic Fields/Les Chants Magnétiques (1981)


Magnetic FieldsEn stor forandring i lydbildet siden Equinoxe. Takket være den revolusjonerende synthesizeren Fairlight, som gjorde at du kunne ta opp lyder og så prosessere dem, kunne Jarre vende tilbake til Musique Concrete. En sjanger som bygget på nettopp dete prinsippet.

Lydbildet på platen er kaldere, og det legges mye mer vekt på rytmer og perkusjon på de fem sporene (Magnetic Fields 1 – 5). Del 1 tar hele første siden på LP-en, på tross av at den består av tre svært forskjellige seksjoner. Det er midtseksjonen som er det meste interessante. Her går Jarre amok i samplede stemmer og lydbilder, og det er platens mest nyskapende del.

På andresiden daler det litt, og jo mindre som sies om Part 5, jo bedre.

Lengde: 35:53
Høydepunkt: Magnetic Fields Part 1
Karakter: 7/10
Listeplassering UK: 6
VG-lista: 20

The Concerts in China/Les Concerts en Chine (1982)


The Concerts in ChinaI 1981 var Jarre den første vestlige artist noensinne som fikk reise til Kina for å holde konserter. Det ble holdt fem konserter i Beijing og Shangai. Dobbeltalbumet som kom ut året etterpå er ingen live-LP, det er mer en audio-dokumentar fra begivenheten da det meste av musikken måtte spilles inn på nytt i studio.

Arrangementene av Equinoxe og Magnetic Fields er glitrende. Spesielt løftes Magnetic Fields 2 til store høyder her. Jarre skrev også en hel haug med ny musikk som også er her, blant annet hans beste låt noensinne: Arpegiator. Opptakene fra kinesisk folkeliv, radio og tv setter en fin spiss på det hele.

Lengde: 78:17
Høydepunkt: Arpegiator og Night in Shanghai
Karakter: 8/10
Listeplassering UK: 6

Music for Supermarkets/Musique pour Supermarché (1983)


Music for SupermarketsI 1983 lagde Jean-Michel Jarre et album som ble presset i ett eksemplar. Albumet ble solgt på en auksjon og deretter ble mastertapen brent. Opptak fra den ene spillingen som ble gjort på Radio Luxembourg ligger på nettet, og disse har avslørt at halve albumet har dukket opp på platene gitt ut i årene etter.

Musikalsk sett er det en blanding av pop, avantgarde, lydeksperimenter og parodier på muzak. Helhetlig er det litt vanskelig å si mye om albumet da lydkvaliteten på opptakene som finnes er elendig. Men det høres ut som dette var et Jarres mer interessante 80-tallsalbum.
Lengde: 35:49
Høydepunkt: Music for Supermarkets Pt 6
Karakter: 5/10

Zoolook (1984)


ZoolookAlbumet som den mest innbitte Jarre-hater innrømmer at «har noe for seg.» Jarre tar her bruken sampling enda lenger. Han samlet snakking og synging fra 25 forskjellige språk. Dette ble prosessert og mikset og trikset med og brukt som en integral del av instrumenteringen.

Jarre var her flere år foran andre artister som først på slutten av tiåret begynte med samme type eksperimentering. Et kobbel av fantastiske gjesteartister som Adrian Belew, Marcus Miller og Laurie Anderson løfter også musikken. Spesielt Anderson som på Diva diktet opp sitt eget språk.

Albumet trekkes stadig fram som et av Jarres sterkeste og det er vanskelig å være uenig. Det er lett å gå vill i effekter, men her løfter de fram de vakre melodiene. Dessverre gjorde albumets musique concrete-stil det til Jarres lavest selgende album siden gjennombruddet.

Lengde: 37:58
Høydepunkt: Hele albumet
Karakter: 10/10

Rendez-Vous (1986)


Rendes-VousAlbumet Jarre-hatere drar fram for å forklare sitt hat. Musikken er pompøs, overrarrangert og bombastisk. Det er lite igjen av nyskapningen og eksperimenteringen. Albumet bærer også preg av litt hastverksarbeid da store deler av side 1 består av videreutviklede melodier fra popsingler Jarre lagde for franske artister på 70-tallet.

Det er likevel flotte øyeblikk her, spesielt på Fifth Rendez-Vous hvor man finner spor av litt interessante ting. Men kronen på verket er Last Rendez-Vous (Ron’s Piece), som er en rolig jazzlignende hyllest til astronautene på romfergen Challenger.

Albumet var en del av soundtracket til en gigantkonsert i Houston, som var en jubileumsfeiring av NASA og Houston som by. 1,3 millioner mennesker møtte opp, og albumet ble hans mestselgende i USA og det lå 38 uker på listene i Storbritannia.

Lengde: 35:03
Høydepunkt: Fifth Rendez-Vous og Last Rendez-Vous (Ron’s Piece)
Karakter: 6/10
Listeplassering UK: 9
Listeplassering US: 52

In Concert Houston-Lyon/En Concert Houston Lyon (1987)


In Concert Houston LyonEtter å ha satt verdensrekord i antall publikummere i Houston og deretter satt opp en konsert for paven i sin hjemby Lyon var det kanskje naturlig at Jarre ville minnes begivenheten med et konsertalbum.

Svært skuffende da at albumet stort sett består av platen han ga ut året før, samt at lyden er så dårlig. En kan også spørre seg om nødvendigheten av en liveplate fra gigantarrangement hvor det meste av musikken høyst sannsynlig lå på tape. Artig arrangement av Magnetic Fields 1 med blåserekke og en herlig bassist til tross: Ikke noe å rope hurra for.

Lengde: Ca 50 min (alt etter hvilken utgave du har)
Høydepunkt: Magnetic Fields 1
Karakter: 5/10
Listeplassering UK: 18

Revolutions (1988)


RevolutionsVelkommen til Roland D50-demotape. Fra å være en musiker som konstruerte sine egne lyder hadde Jarre nå gått til å bruke synthlydene som de digitale synthene ble levert med. Selv simuleringen av metall mot metall på Industrial Revolutions: Overture er en patch rett fra denne synthen.

Musikalsk sett er det en del pent her, selv om innovasjonen er borte. Tokyo Kid med den japanske jazzmusikeren Juan Miyake og Röyksopp-favoritten Computer Weekend viser tendenser til litt lekenhet. Den arabiske syngingen og instrumenteringen på tittelkuttet er også med på løfte albumet.

Siden albumet var soundtracket til Jarres to gigantiske Docklands-konserter en måned etter utgivelse ble albumet Jarres høyeste listeplassering siden Oxygene i Storbritannia. Selveste Hank Marvin gjester også.

Lengde: 44:24
Høydepunkt: Tokyo Kid
Karakter: 6/10
Listeplassering UK: 2
VG-lista: 4

Jarre Live/Destination Docklands (1989)


Jarre LiveEnda et livealbum. Denne gangen for å dekke inn alle pengene som gikk tapt under Destination Docklands-konsertene. Dessverre er det lite interessant å spore her, men Jarre skal ha kudos for å vente så lenge på å flyte på Oxygene igjen.

Hank Marvins gitarspilling på Rendez-Vous IV er et herlig innslag, i tillegg til den flotte popperlen og Shadows-pastisjen London Kid, som var hentet fra Revolutions-albumet.
Lengde: 54:00
Høydepunkt: Rendez-Vous IV
Karakter: 4/10
Listeplassering UK: 16

Waiting for Cousteau/En attendant Cousteau (1990)


Waiting for CousteauEt album med spaltet personlighet. Jarre er på første del av labumet mer opptatt av å lage soundtracks til sine megakonserter enn å være kreativ i studio, og det førte til et gedigent feiltrinn med å få et steeldrumband i studio da Jarre ville hylle sin landsmann Jaques Cousteau.

Calypso Part 1 (Calypso var båten til Cousteau) er en totalt verdiløs sak som tyder på at Jarre totalt manglet retningssans. Part 2 er langt bedre, selv om vi ikke er helt tilbake i det kreative landskapet Jarre hadde vært før.

Det 47 minutter lange tittelkuttet hadde derimot vært verdt et helt album i seg selv. Et totalt stillestående ambient stykke musikk som er generert ved et musikkprogram basert på fraktaler.

Lengde: 69:00
Høydepunkt: Waiting for Cousteau
Karakter: 6/10
Listeplassering UK: 14
VG-lista: 11

Images – The best of Jean-Michel Jarre (1991)


ImagesJarre satte sammen et samlealbum på verst tenkelige måte. Han klippet og redigerte sangene sine ned til meningsløst korte lengder og lagde nye forferdelige versjoner (Orient Express) av flere av dem. I et forsøk på å lage en sammenheng lenket han sangene sammen på en måte som gjør at alt høres enda mindre sammenhengende ut.

Pluss i margen for å ha inkludert den glitrende låten Moon Machine (tidligere kun utgitt som en b-side) og den fantastiske Globetrotter, hvor Jarre gjør det han kan best: Leker seg med lyder.

Lengde: Ca 58 minutter (avhengig av hvilken utgave du har)
Høydepunkt: Globetrotter
Karakter: 2/10
Listeplassering UK: 14

Chronologie (1993)


ChronologieJarre annonserte før utgivelsen av dette albumet at han skulle gå tilbake til sine analoge synther fra 70-tallet. Om dette ikke ble 100% gjennomført er dette likevel det mest solide Jarre-albumet på nesten ti år.

Vi får noen runder med symfonisk tilsnitt og litt forsøk på å lage rockestemning med den franske gitaristen Patrick Rondat. Jarre hadde også nå oppdaget at mange av house- og technoartistene var sterkt influert av ham og han leflet da selv med disse sjangrene på dette albumet. Dessverre viste dette at nå ledet han ikke lenger, han hang seg på trender.

Lengde: 42:07
Høydepunkt: Chronologie Part 1
Karakter: 7/10
Listeplassering UK: 11

Hong Kong (1994)


Hong KongEtter forrige album la Jarre ut på en stadionturne gjennom Europa. Han holdt også en konsert på en stadion i Hong Kong. Av forretningsmessige årsaker måtte derfor turnealbumet ta navnet fra denne konserten, selv om musikken er hentet fra ulike steder i Europa.

Skal du først ha et livealbum med Jarre, er det dette. For første gang er musikken, stort sett. Fullstendig live, og flere av de nye arrangementene kler stadionformatet godt. Dessverre insisterer Jarre på å leke rockeartist, og den middelmådige gitaristen Patrick Rondat ødelegger mer enn han tilfører. Det nye sporet Digisequencer er Jarre på sitt beste.

Lengde: 82:44
Høydepunkt: Digisequencer
Karakter: 7/10

Jarremix (1995)


JarremixTotalt poengløst remiksalbum gitt ut i forbindelse med gigantkonserten for toleranse som ble holdt under Eiffeltårnet. De fleste remiksene er enten av den type remiks som ikke inneholder annet enn spor av originalen, eller så er de mer coverlåter enn remikser. Selv ikke Luarent Garnier klarer å berge dette makkverket.

Lengde: 71:52
Høydepunkt: Ingen
Karakter: 1/10

Oxygene 7-13 (1997)


Oxygene 7-13Jarre bestemte seg for å tone ned gigantomanien og ville nå gå tilbake til røttene. Der det for de fleste andre ville si å gå unplugged, ville det i hans tilfelle si å gå tilbake til kun analoge synther.

Denne fortsettelsen av Oxygene inneholder bare små hint av originalen, spesielt i Oxygene Part 9 som henter hele seksjoner av Part 1, men ellers er det kun stilmessig sett man kan si at dette albumet har så mye med det originale albumet å gjøre.

Albumet er et flott stykke elektronisk musikk, men man finner ikke noe nytt eller upløyd mark her. Men det er herlig å høre ham leke med lyd igjen, som på Oxygene Part 11. Hans beste album siden Zoolook og hans største salgsuksess i Norge.

Lengde: 41:12
Høydepunkt: Oxygene 11
Karakter: 7/10
Listeplassering UK: 11
VG-lista: 4

Odyssey Through O2 (1998)


Odyssey through O2Nok et remiksalbum, men denne gangen kun låter fra Oxygene 7-13 som kom året før. Det er en del bra remikser her av flere av 90-tallets store DJ-stjerner. Albumet kom også med et animasjonsprogram for å lage sine egne animasjoner til musikken.

Lengde: 66:04
Høydepunkt: Oxygene 8 (Hani's Oxygene 303)
Karakter: 5/10

Metamorphoses (2000)


MetamorphosesJarre gikk inn i det nye årtusenet med å skifte ham igjen. Ikke bare har flere av låtene på dette albumet både tekst og sang, borte var også de analoge synthene. I stedet ble det heftig bruk av ProTools og lignende programvare.

Med seg har han nok en gang Laurie Anderson. I tillegg synger Natacha Atlas, samt at Sharon Corr (The Corrs) spiller fiolin. Det er tydelig at Jarre var veldig inspirert av datidens storstjerne som hadde blitt inspirert av ham igjen. Som for eksempel Air.

Helhetlig er ikke eksperimentet helt vellykket, men det er mye fint på albumet. Dessverre er det den mest typiske Jarre-låten som kommer best ut, Millions of Stars.

Lengde: 60:09
Høydepunkt: Millions of Stars
Karakter: 6/10
Listeplassering UK: 37
VG-lista: 19

Sessions 2000 (2002)


Sessions 2000Et album som ble satt sammen kjapt for å komme seg ut av den snart tretti år gamle kontrakten Jarre hadde med Disques Dreyfus, etter at han hadde røket uklar med Francis Dreyfus. Albumet er minimalistisk chill-out og jazz-lignende klubbmusikk.

Store deler av albumet består av seksjoner hentet fra lydbibliotek. Helhetlig er det lettere kjedelig, men det har sine øyeblikk, selv om alle spor av innovasjon er borte.

Lengde: 42:50
Høyepunkt: March 23
Karakter: 5/10

Geometry of Love (2003)


Geometry of LoveEn logisk videreføring av Sessions 2000, men langt mer gjennomført. Også her blir mange seksjoner fra lydbibliotek brukt, men Jarre høres langt mer inspirert ut. Albumet var opprinnelig et oppdrag som gikk ut på å lage avslappende musikk til en nattklubb i Paris.

Platen er til tider litt langtekkelig, men det er et flott album for bakgrunnsmusikk. 80-talls pastisjen Geometry of Love Part 2 er glitrende. (Og ja, coveret ER det du tror det er)

Lengde: 42:13
Høydepunkt: Geometry of Love Part 2
Karakter: 6/10

AERO (2004)


AEROJarre hadde nå blitt opphengt i 5.1 surroundlyd. Så i stedet for å bare gi ut et samlealbum gjorde han en kombinasjon av nyinnspillinger og remiksing av utvalgte låter fra katalogen sin. Han inkluderte også tre nye låter som ikke akkurat satte den elektronisk musikkens verden i fyr og flamme.

Det kan diskuteres om musikken til Jarre ble noe bedre av å høres i 5.1, men det er kult å sitte i midten av rommet og høre på både musikken og lydcollagene som binder låtene sammen. Enkelte av låtene har fått interessante arrangementer, spesielt Equinoxe 3.

Lengde: 73:42
Høydepunkt: Equinoxe 3
Karakter: 6/10
Listeplassering UK: 14

Live Printemps de Buorges 2002 (2006)


Live Printemps de BuorgesOpptak fra en konsert Jarre og Francis Rimbert gjorde under en musikkfestival i Bourges i Frankrike. Og her er Jarre i storform! Alive in Bourges er et fantastisk stykke trancelignende musikk med heftig improvisasjon. De resterende sporene er uutgitte lydeksperimenter som er hentet fra ulike epoker i Jarres karriere.

Albumet er fullstendig ukommersielt og vanskelig tilgjengelig, men kommer man først inn i det er dette høydepunktet blant det Jarre ga ut på 00-tallet.

Lengde: 46:11
Høyepunkt: Alive in Bourges
Karakter: 7/10


Teo & Tea (2007)


Teo & TeaJarres nadir, og en plate både store deler av fanskaren og Jarre i ettertid har tatt avstand fra, selv om to av låtene har dukket opp i setlisten hans. Han har selv sagt at han gikk gjennom en svært dårlig periode av livet sitt her, og ble mer opptatt av å leke med ferdige presets fra Roland enn å lage så mye lyder selv.

Det er lite å rope hurra for her. Tittelkuttet er ikke noe verre enn mye av dancemusikken som florerte på listene på den tiden, men det meste andre her er forglemmelig. Med unntak av Vintage, som er en herlig nostalgisk sak som skaper stor stemning på konserter.

Annet enn dette er det lite jeg vil høre på her. Det er bare så totalt platt, uinspirerende, kjedelig og så veldig lite Jarre at det er nesten så en kan tro på ryktene om at Tim Hüfken gjorde det meste av arbeidet med albumet.

Lengde: 50:00
Høydepunkt: Vintage
Karakter: 2/10