Atlanter skylte innover Norge som en monsterbølge i 2013. Debutalbumet Vidde ble en favoritt, både blant publikum og kritikere, der den unorsk blandet afrikansk ørkenblues, amerikansk deltablues og tysk grovmotorikk fra 70-tallet i skjønn og naturlig forening. Viddeblues var et nytt og selvkomponert begrep den gang, et begrep som oppsummerte kvartettens ønske om å forene musikk fra flere verdenshjørner i en fornorsket og tidløs klesdrakt. Det ble full klaff. “Atlanter are a straightforward pleasure” skrev magasingiganten NME om debutalbumet. Med Spellemann-nominasjon og en rekke topplasseringer på kritikernes oppsummeringer av musikkåret 2013 er det lov med høye forventninger. Atlanter-bølgen er her igjen.

Vi tok en liten prat med Arild Hammerø i forbindelse med nye låta.

Fortell litt om den nye singelen

- Den nye singelen «Jareeze» har, som de fleste andre låter på denne plata, dukket opp i en jam. Og så dukker tekst opp i hodet til meg eller Jens, og så tar vi låta videre når vi har skrevet noe som passer til musikken.

- På denne låta ble jeg meget overrasket da Jens begynte å skrive om en gammel fransk venn av meg som heter Joris. Det er ofte telepati involvert i Atlanter, men når Jens kom med denne teksten ble jeg ganske imponert, "Je suis très impressionné!" sa jeg. Visste ikke at han kunne finne frem franske navn fra min fortid.

- Hanne synger også på denne låta, det synes vi er kult. Og vakkert.


Dere slipper nytt album album på nyåret, fortell litt om innspillingen.

- Vi samarbeida med produsent Erlend Mokkelbost på denne plata, og det har vært eksepsjonelt gøy. Han er nok den eneste personen i Oslo som egentlig burde stått på scena på Latter, samtidig som han har en helt utrolig oversikt over all mulig musikk.

- Vi har lytta til en million opptak av jammer vi har hatt og plukket ut det vi vil jobbe med. Sammen har vi meisla ut en del låter, som på en måte er ganske lik Vidde, men på en annen måte er helt annerledes. Et evig paradoks, kaller Erlend slike ting. Vi jobba også mye sammen med Øyvind Gundersen, som produserte forrige plata.

- En del av låtene fremførte vi i sin råe form på Øya i fjor, sammen med Hanne Kolstø og Anne Lise Frøkedal. Hanne er med på «Jareeze» på plata også, og det er dritkult fordi hun er jo en helt unik vokalist. Hun har også en god del humorchops, så det er vel slik at vi ikke jobber med folk uten stand-up-talent.

- Mye av musikken er spilt inn i Oslo, men da vi måtte ta tak og bli ferdig så dro vi til Giske og spilte inn alt vi trengte der, det var et perfekt studio for oss. Etter turen til Sunnmøre så var vi nesten ferdig. Når Morten begynner med strupesang og jeg spiller inn harmonigitar nr 77 bruker vi å nærme oss slutten. Vi måtte også til Sunnmøre for å lære oss å økonomisere tida, de er god på slik der.


Hva kan vi forvente oss av det kommende albumet, og hva er den største forskjellen fra Vidde?

- Må innrømme at denne plata er hakket mer pompøs enn den forrige. Bortsett fra det, så er det helt tydelig Atlanter med alle sine styrker og svakheter.

- Mye musikk i dag er så påtatt seriøs, er det fordi ungdommen er så pliktoppfyllende og streit? Vet ikke. Enten så er det "hjertesmerte 2.0"-trist eller postpostmoderne ironitrist, nei, det der altså holder vi ikke på med.

- Tror at humoren som fantes på «Vidde» fortsatt er tilstede. Da mener vi ikke humor som "Always look on the bright side of life" eller «Weird Al Yankovic», men en følelse av at vi ikke tar så tungt på ting uten å posere som "I don ́t care»-punks, forstår du hva jeg mener? Inspirert av humoren til «Queen» og «Talking Heads»: skikkelig spelling men ikke for mye «wishy washy»-opplegg.

-Det er ingen andre enn meg som liker «Queen» i «Atlanter», men jeg har på et vis klart å lure de til å akseptere at «Queen» har humor i alle fall. Ha, ha! Hva var spørsmålet igjen?


Hva har dere drevet med siden sist?

- Vi har kun spilt, jammet, skrevet ny musikk eller kommunisert telepatisk for å lage nye tekster i 3 år.


Og hva har dere hørt mest på den siste tiden?

- Det går mye i «Paco de Lucia», de sangene der han spiller skikkelig fort. Ellers hører Jonas på sånn disharmonisk elektronika for å stimulere nervesystemet, Morten hører på mongolsk strupesang og intens hardingfelemusikk, Jens drikker te og hører på Brahms mens han designer hus og slik. Jeg hører på Tool og Megadeth i bilen.

Albumet slippes 22. januar.




Bildet: Andreas Kleiberg