Bergenfest har i dag nok et flott slipp til festivalen i 2016, denne gang er det Rudimental, Years & Years (bildet), Astrid S og dePresno som er bekreftet!

Rudimental (UK)

«A skittering collage of vocal drum'n'bass, garage, and funky house that parties, in the best way, like it's July 1999», skrev The Independent on Sunday om den hardtslående Rudimental-debuten Home fra 2013. Det samme året foreslo BBC at de hadde oppdaget sommerens beste festivalband. Mon om ikke Bergenfest-publikummet drar slektende slutninger denne sommeren? De er Storbritannias førende drum & bass-kollektiv, men hva innebærer dét, egentlig? Trommer og bass – selvsagt, men også messingblåsere og storartede vokale innslag ved størrelser som Ed Sheeran, John Newman, Angel Haze og Emeli Sandé. Rudimental skaper kort sagt organisk og enormt fengende elektronisk dansemusikk, eksemplifisert ved gigantiske låter som Lay It All On Me og Feel The Love – musikk som gjør det til en umulighet å stå stille.

Gruppens innerste kjerne består av Nordøst-London-guttene Amir Amor, Piers Aget, Kesi Dryden og DJ Locksmith. Organisatorisk kan man dog sammenligne Rudimental med et kollektiv hvor de fire nevnte er fastboende, mens det i stuen står et par ytterst behagelige sofaer hvor venner og kjente kan kubbe i ny og ne.

Gruppen har solgt musikk til mange-ganger platinum, og i 2014 vant de en Brit Award for låten Waiting All Night (feat. Ella Eyre). Ingen blir overrasket om de også i år blir nominert for monsterhitten Lay It All On Me (feat. Ed Sheeran) eller for deres rykende ferske album We The Generation. Etter kolossale opptredener det siste året på festivaler som Glastonbury og T In The Park er de også en favoritt i live-kategorien. Her skal det også nevnes at Rudimental spiller konsert i Londons enorme O2 Arena kun tre måneder før Bergenfest.

I anledning innspillingen av deres seneste album dro kvintetten til Jamaica og sagnomsuste Geejam Studios, hvor Amy Winehouse, Major Lazor, Drake og Santigold er blant dem som har spilt inn klassikere. Den friske jamaicanske sommerbrisen, det blå havet og fullmånefesten på den lokale stranden har uten tvil sneket seg med på platen. Men like mye er albumet lyden av en undergrunnsfest i Hackney, med alt hva det innebærer av gjennomsvette t-skjorter, utbrukte joggesko og kommende gangsperr. Alt tyder på at sistnevnte setning også oppsummerer deres opptreden på 2016-utvagen av Bergenfest.




Years & Years (UK)

Years & Years er lyden av 2015, i følge BBC. Med sin «soulful electronic pop»er London-trioen et av de mest utadvendte, fargerike og elskede populærkulturelle fenomenene som Storbritannia har fostret på lenge – og nok også lyden av 2016, spår vi.

Michael Goldsworthy og Emre Turkman ble enige om å starte et band da de møtte hverandre på nettet over en felles begeistring for Tom Yorke. Dog hadde de ingen vokalist med på laget inntil Goldsworthy overhørte kameraten og skuespillertalentet Olly Alexander fremføre The Fugees bak dusjforhenget i en leilighet i London; trioen var fullendt og suksessfortellingen var i gang. Fem år, en drøy håndfull radiohits og et bestselgende debutalbum senere, er Years & Years et av Storbritannias mest populære og applauderte popgrupper.
Debutalbumet er en hitparade av låter som King, Shine, Take Shelter og Desire – kort sagt: spillelisten din fra i sommer. Singelen Real, lansert av franske Kitsuné, ble første steg på vei mot verdensherredømme. Skuespilleren Ben Whishaw (kjent som Q i James Bond m.m.), gikk med på å danse alene i en nattklubb foran kamera for å sikre gruppen en god dose gagnlig mediedekning. «Ben Whishaw-effekten» funket som en kule: Years & Years ble signert til Polydor og lanserte albumet Communion, som i skrivende stund har solgt i mer enn 650 000 eksemplarer og kan vise til flere hundre millioner avspillinger på strømmetjenestene.

På mesterlig vis lager Years & Years hjertevarmende, følelsesladd og dansevennlig elektronisk soulmusikk. «Imagine a soul-influence Disclosure if Sam Smith was the permanent lead singer», skriver bloggen til Opening Ceremony med treffsikker penn, mens Disorder Magazine foreslår at «it’s as if Nina Simone is crooning a melodic lullaby to the folktronic lovechild of Beach House and Terry Riley». NME hiver seg også med på referanseleken og foreslår «80s style synth-pop of M83 [mixed] with the funky dancefloor grooves of Justin Timberlake». Eller kan man forestille seg at det er slik The Weeknd ville lyde om han var oppvokst i Øst-London istedenfor kalde Canada?
Uansett: gled dere, Bergen!




Astrid S

Etter at Astrid S slapp sin første singel, låten ”2AM”, i oktober 2014, tok det ikke lang tid før 18-åringen ble spådd en lysende fremtid både nasjonalt og internasjonalt.
I skrivende stund, ett år etter har Astrid solgt ut sin første headlinerturné i Norge, singelen har nådd dobbel platinumstatus og har mer enn 20 millioner streams. På toppen av dette har hun samarbeidet med blant andre Avicii; hvor hun bidro på den akustiske versjonen av hans hitsingel «Waiting for Love». I tillegg har hun deltatt på Shawn Mendes sitt album med duetten «Air», samt skrevet og lagt vokal på låten «Dawn» med svenske iSHi.

Høsten 2015 kom oppfølgeren til «2AM», den etterlengtede singelen «Hyde». Den Lido-produserte låten fikk svært god mottakelse og føk rett inn topp 10 på Spotify og A-listene til NRK-kanalene P3 og mP3.

I november ble Astrid S nominert til to av tre mulige P3 Gull-priser, og stakk av med både prisen for Årets Nykommer og Årets Låt. Dét bare kort tid etter hun vant sin første MTV EMA Awards for Best Norwegian Act. Blant de andre nominerte var Kygo, Madcon og Sandra Lyng.
2016 blir året der Astrid løftes opp på de store norske scenene på landets festivaler, parallelt med at hun presenteres for den internasjonale bransjen på to av verdens største bransjetreff, SXSW i Texas og Eurosonic i Nederland.

Astrid vokste opp i den lille byen Berkåk. Byen har færre enn 1000 innbyggere og lange, kalde vintre. Hun er i dag 19 år, har utsøkt smak, er smart, og med hennes smakfulle elektropop og unike stemme er hun i ferd med å sette spor etter seg som utøvende kunstner, sanger og låtskriver.




dePresno

dePresno blir omtalt som en av de mest spennende nykommerne fra Bergen etter at han, ut fra mer eller mindre intet, slapp sin første singel Forever i mai 2015. Samme uke ble han booket til Bergenfest, EKKOFestivalen, By:Larm, Periferifestivalen og Den Elleville Festen, og han jobber nå fulltid med å ferdigstille debut EPen som slippes i 2016.

Tiltross for sin unge alder (19år) reflekterer dePresno over de store spørsmål i livet - tid, kjærlighet og menneskers plass i samfunnet. Slik sett holder han seg innenfor samme lyriske tradisjoner som både Leonard Cohen, Paul Simon og Tim Buckley. Men verden er ikke lenger den samme og det bærer låtene til den unge bergenseren preg av.
Selv om navnet dePresno kommer fra Spania er Bjarte dePresno Borthen kun 7% spansk. Til sin fireårsdag fikk han sin første gitar samtidig som vinylspilleren til faren kjørte på med Cohen, Dylan og Bob Marley. Lang historie kort; dePresno plukket opp gitaren.

Julen 2013 fikk 18 år gamle dePresno en ny presang. Under Juletreet lå det studiotid i form av en konvolutt signert sin storebror. Litt distre dukket han opp i Lydriket og to mikrofoner ble satt opp. dePresno hadde ikke peiling på hva som skulle spilles inn. Etter litt sterk kaffe kom han frem til at han kunne synge «Catch The Wind» av Donovan. Etter hvisking og tisking på lydprøve gikk bokstavelig talt alle metere i været under første tagning. Etter andre tagning ble det laget en mp3 fil som ble sendt til Geir Luedy som uttalte at han aldri hadde hørt en lignende stemme noensinne.

30.november slapp dePresno sin andre singel, Stranger in Disguise, som fikk han utnevnt som Ukas Urørt og booket til den prestisjetunge bransjefestivalene Euroesonic.



Bergenfest går av stabelen 15.-18. juni 2016.

Les mer om Bergenfest her.