Frida Ånnevik slipper denne uken den flotte singelen «De dagene jeg mister ting» fra den etterlengtede tredjeplata, «Her bor», som kommer 21. oktober.

Det er tre år siden hun slapp det kritikerroste albumet «Ville ord» som hun vant Spellemannpris for i kategorien tekstforfatter. Siden det har hun også blitt nominert til Spellemann sammen med In The Country for Børlialbumet «Skogens sang» og gjort flotte tolkninger av Prøysen.

Nytt album på vei, hvordan har innspillingen vært?

— Innspillinga har vært veldig fin, og det har vært ei veldig morsom plate å jobbe fram! Vi har skynda oss sakte i en ganske kortvarig innspillingsprosess: vi har ikke fått dvele så lenge ved de ulike musikalske valga, men vi har både fått tenkt oss godt om, vært intuitive og hatt godt overblikk samtidig.

— Innspillinga har vært veldig fin, og det har vært ei veldig morsom plate å jobbe fram! Vi har skynda oss sakte i en ganske kortvarig innspillingsprosess: vi har ikke fått dvele så lenge ved de ulike musikalske valga, men vi har både fått tenkt oss godt om, vært intuitive og hatt godt overblikk samtidig.


Hvordan vi du beskrive "Her bor" i forhold til dine tidligere album?

— "Her bor" kjennes som et naturlig steg videre fra "Synlige hjerteslag"(2010) og "Ville ord"(2013) via samarbeidsprosjektene "Lyden av Prøysen" med Helge Lien og Sigurd Hole og "Skogenes sang" med In the Country. Pop-tilsnittet og synthene fra Ville ord er fortsatt der, og det er et kompakt, men luftig lydbilde som er litt mer poppa og utadvendt enn på Synlige hjerteslag. Orda og tekstene er fortsatt i fokus, for jeg er nok ikke blitt mindre opphengt i tekst etter noen år i voksenopplæring med hovedtemaet "Børli og Prøysens liv og diktning..."


Første singel er «De dagene jeg mister ting», fortell litt om den.

— De dagene jeg mister ting handler om at det er to sett med dager, de dagene jeg mister ting og dager hvor jeg finner dem igjen. Rett som det er mister vi busskort, nøkler, hodet, arvesmykker, trua og noen ganger også bilen, sykkelen og oss sjøl. Den gnagende følelsen av at ens bittelille verdensorden er i ubalanse kan være plagsom nok, i tillegg til det irriterende hjelpsomme spørsmålet som må komme: "husker du hvor du hadde det sist, da?


Hva er planene videre utover høsten?

— Spille konserter! Men først øve med mitt framifrå band og drikke pause-kaffe i det som kan kalles en forvirra årstid. Vi skal spille litt her og der, mest på Gregers på Hamar 3.11, og Parkteatret i Oslo 4.11. Også dukker det opp flere konserter med litt mer geografisk spredning etter hvert!

— I tillegg får jeg snakke litt om tekst, både på biblioteket i Tønsberg og andre steder, og da er jeg egentlig ganske fornøyd med eget høstprogram.
Andre ting blir å høre masse på platene til Darling West, Marit Larsen, Torun Eriksen og Picidae . Se forestillinga "Det enkleste er pistol" på Trikkestallen - en hyllest til Tramteatret, og generelt gå mye på konsert og forestillinger for å døyve høstdepresjonen som vi vet må komme.