I går kunne Øyafestivalen fortelle at to nye band er klare for Tøyenparken.

Suksesstrioen Migos er et av de aller største stjerneskudda innen hiphop akkurat nå. De kommer til Tøyenparken onsdag 9. august, for å spille på vår største scene. Få med deg et av de heiteste navna i amerikansk hiphop, skriver Øya.

PWR BTTM har nå bestemt seg for å ikke turnere i august. I stedet får vi flere doser saftig rock på lørdagen med The Mystery Lights. De legges til et dagsprogram som allerede inneholder The Hellacopters, Car Seat Headrest, Morudes + Bushman’s Revenge og Shame.


MIGOS (US)
Trioen Migos er akkurat nå et av hiphopens aller heiteste navn. Denne gjengen skal gjøre hele Amfiet om til en tett klubb den første dagen i Tøyenparken når de kommer til Norge for første gang 9. august.

Gutta fra Georgia viderefører den tradisjonsrike sørstatshiphopen på en særdeles vital måte. Quavo, Takeoff og Offset fikk massiv oppmerksomhet allerede med den første singelen Versace fra 2013, ei låt som har blitt remixa av Drake. De har siden starten av tiåret bygd et stort publikum med sine jevnlige mixtaper. For to år siden kom debutalbumet Yung Rich Nation som raste opp til topp 20.

Årets oppfølger Culture har medført et internasjonalt gjennombrudd, med førsteplass i USA og Canada, samt svært sterke plasseringer i mange europeiske land. Her i Norge har den så langt vært inne på albumlista i hele ti uker. Skiva inneholder hits som Bad and Boujee og T-Shirt.




THE MYSTERY LIGHTS (US)
The Mystery Lights er blant de friskeste garasjerockbanda i verden akkurat nå. De ga ut sitt kritikerroste debutalbum i fjor på Wick, en underlabel til langt mer kjente Daptone. Bandet ble starta i California, men har nå beveget seg tvers over USA til New York. Soundet deres bør være midt i blinken for alle med sams for kombinasjonen røff rock og enkle virkemidler. I tillegg krydrer de med passe doser gammeldags R&B og psykedelia.

Thelineofbestfit.com har beskrevet musikken på denne måten: - This debut long player comes from the same place as the likes of Ty Segall, Thee Oh Sees and White Fence; the barely -there but still effective production ethic, the distant fuzz of analogue equipment and the nervous energy of late 60s pre-punk are all evident over 11 pieces of furious psych-rock which does its business and leaves just after the thirty minute mark.



dekk.eu