Charles Bradley var en soulmann av den gamle skolen, med en karakteristisk hes, kraftfull stemme og med en brennende innlevelse i fremføringen. Født i Florida i 1948, men oppvokst i New York, hvor han opplevde James Brown på legendariske Apollo Theater, en opplevelse som inspirerte den unge Bradley til å etterligne sin nye helt.

Med årene har Charles Bradley utviklet en mer egenartet stil, om enn tungt tuftet på soul-, r&b- og funkmusikken han vokste opp med på 60-tallet, i fra Otis Redding til James Brown. Etter å i godt og vel 20 år ha vært på stadig flyttefot, men kun småjobber og sporadiske konserter på ymse klubber for å livnære seg, ble han oppdaget av de likesinnede sjelene i Daptones Records, hjemmet til blant andre Sharon Jones & The Dapkings.

Til å begynne med ville Bradley kun skrive låter for selskapet, før han selv debuterte med No time For Dreaming for søsterselskapet Dunham Records i 2011. Utgivelsen ble godt mottatt av kritikere, så vel som et yngre publikum som hadde trykket soul-renessansen til sitt bryst og de eldre som kanskje savnet varmen i soulmusikken i fra egen ungdomstid. Men Bradley har ikke minst gjort seg bemerket som en forrykende liveartist. Tenk Stax Records, tenk hjerteskjærende ballader og suggererende R&B-grooves, med Bradleys stemme og sterke innlevelse i front, skrev MoldeJazz da han spilte der.

Bradley har siden debuten gitt ut ytterligere to album, Victim of Love i 2013 og Changes to år etter. Bradley døde av kreft etter lengre tids sykdom.




Charles Bradley spilte på Øya i 2012