Han er markedsført som nabogutten som ble musiker, og er en som legger stemmen sin til sjelfulle toner som er både gospel og bluesinspirerte. Rag’n’Bone Mans sanger 'Human' og 'Skin' har med fart funnet veien inn på spillelistene i 2017, og har satt sine spor i publikum.

Rory Graham som han egentlig heter har de siste årene brukt tiden sin til å arbeide som omsorgarbeider for mennesker med ulike hemninger, og det er nå i begynnelsen av 30 årene han virkelig har fått tid til musikken sin. Albumet hans ' Human' har både blitt nominert til 'Peoples Choice' og 'Årets mannlige nykommer' på Brit Awards, noe som viser at det han gjør er bra. Det er kanskje modningstiden hans som gjør dette albumet så minneverdig, selv om auto-tunen og filter som er brukt på stemmen hans til tider kan være litt plagsomme, gjør dette ikke sangene mindre autentiske. For det er ingen tvil om at denne gutten kan synge, og at han har hatt mye tid til å modnes som artist.

I sangen 'Human' snakker han rett ut fra levra at folk må slutt og syte om de minste tingene, og at det kanskje er lurt å ta et steg tilbake noen ganger for å se det større bildet.

Mens i 'Skin' bærer det preg av at han bærer hjertet utenpå skjorta, og han har gått igjennom sin dose med vanskelige forhold som ikke ender bra. Bare faktumet at han bekrefter at han og gjør feil gjør dette mer menneskelig, og får oss til å relatere til at vi alle er mennesker, og det er aldri en persons feil som oftest i at et forhold ender eller noe skjærer seg.

En av de sterkeste sangene på albumet er 'Bitter end'. Denne har alt fra den sjelfulle stemmen til Rag’n’Bone Man som går opp i de høye tonene til de grautete bluesstemmen som er en av karakteristikkene hans. Vi får også en dose med et gospelkor som får inn hele 'call and respons' elementet fra gospelsjangeren . Leter du etter den mannlige versjonen av 'Adele' , er det nettopp det du får med den dype sjelfulle stemmen som ikke har noe problemer med å tilpasse seg forskjellige stiler. Ikke nok med det han har fått innpass av den ypperste eliten og musikkens øvre mester i Storbritannia , Elton John har nemlig kommentert på at han synes det han gjør er bra.

Opprinnelig var en Rag’n’Bone Man en person som før i tiden brukte å kjøre fra gate til gate i et kjøretøy eller hest og kjerre for gamle møbler og klær. Som artist så er det jo litt morsomt og se hvordan han tar mye av blues, soul og gospel og gjør det til noe moderne og kult om drar inn lytterne, litt sånn som en Rag’n’Bone Man som resirkulerte gamle ting og solgte de videre.
Dette er et bra album å lytte til om du skal ha en spillkveld hjemme med venner, og du trenger noe avslappende men kul musikk i bakgrunnen mens du holder på med spill som Texas hold'em eller andre tradisjonelle spill. Det er et album som kan anbefales og appellerer til mennesker i alle aldre.

Alle de forskjellige sjangrene gjør dette albumet så tidløst, hva blir det neste Rag’n’Bone Man? Vi venter i spenning.