Rockeheltene i Death By Unga Bunga har laget årets beste norske album. På sitt femte album, «So Far So Good So Cool», byr mossingene på heftige gitarsoloer og sinnsykt fengende refrenger. På andreplass finner vi Gåte som har hatt et svært vellykket comeback med albumet «Svevn» og fantastiske konserter. Deretter følger pønk-orkesteret The Good The Bad and The Zugly på en kruttsterk tredjeplass.

Her er topp 10:

1. Death by Unga Bunga - So far so good so cool

Death By Unga Bunga feirer 10-årsjubileum med å gi ut sitt femte album, So Far So Good So Cool. Det er drøye to år siden forrige album, Pineapple Pizza, og disse to årene har bandet brukt på å turnere og skrive nye låter. To av låtene ble gitt ut som singler på slutten av 2017, mens to av låtene er gitt ut som singler tidligere i år. Med det har vi fått flere gode smakebiter fra So Far So Good So Cool allerede. Death By Unga Bunga spiller en blanding av garasjerock og 70-tallspunk som fungerer særdeles godt.

Death By Unga Bunga har produsert So Far So Good So Cool selv, og det gir det hele en personlig touch. Bandet sier selv om albumet at det er raskere, mer høylytt og morsommere enn noen sinne. Vi er enige. Les anmeldelsen her!




2. Gåte - Svevn

Svevn er Gåte sånn vi kjenner Gåte. Gamle fans har ingen grunn til å bli misfornøyde, tvert imot. I tillegg bør Gåte få flere nye fans også. Albumet byr på en god blanding av folkemusikkinspirert rock, noen skikkelig heftige og noen roligere. Med årene som har gått siden Iselilja har bandmedlemmene blitt eldre, og med den erfaringen og tryggheten disse årene har gitt fremstår Gåte nå som enda mer solide, dyktige og samlet.

I søvne kommer drømmene. I drømmene er fantasien endeløs og tiden tidløs. Tiden stopper opp når vi sover, og er en pause i livet. Derfor heter albumet Svevn. Svevn er også en god grunn til å ta en pause. Dette er norsk rock på sitt beste! Les anmeldelsen her!




3. The Good The Bad and The Zugly - Misanthropical House

The Good The Bad And The Zugly (GBZ) er tilbake med sitt tredje album (uten å telle samleren The Worst Four Years riktignok) i underkant av tre år etter deres forrige album, Hadeland Hardcore, som var deres første plateutgivelse med Ivar Nikolaisen bak mikrofonen. Siden den gang kan man vel ikke påstå at bandet har endret seg nevneverdig, noe som i dette tilfellet er utelukkende positivt. Er noe med å endre på en «winning formula» eller noe i den duren. De leker fortsatt med soundbites og sper fortsatt på med norsk og engelsk om hverandre. Viktigst av alt så riffer gitarene fortsatt heseblesende, og antageligvis sjanglende, av sted med resten av bandet hakk i hel. Det er kanskje ikke nyskapende, men når man treffer så godt med det man gjør og presenterer det med såpass store mengder attitude så slipper man fort unna med det. Les anmeldelsen her!



4. Thea & The Wild - Ikaros

Thea & The Wild ga ut debutalbumet "Strangers & Lovers" i 2014, hvor låtene var inspirert av vokalistens egne opplevelser. Denne gangen har Thea Glenton Raknes utvidet horisonten, og laget et album som omhandler mennesker i konflikt, enten det er i sitt eget hode eller rundt i verden. "Ikaros" er et fint bilde på nettopp menneskets kamp, vår trang til å bryte med konvensjoner og våre forsøk på finne oss selv - på godt og vondt, sier artisten selv om albumet.

Albumet byr på mange perler, selv om ikke alle stikker seg like mye fram byr "Ikaros" på låter som sitter igjen etter gjennomlytt. Det er ingen tvil om at albumet byr på sterke, lekne, og alvorlige låter - selv om brutaliteten i tekstene stikker frem er låtene produsert på en leken og fengende måte. Vokalistens byr på seg selv på mange måter, og hun viser hvor allsidig hun er som artist. Les anmeldelsen her!





5. Spurv - Myra

Fra start til slutt tar Spurv deg med på en sømløs musikalsk reise. Det første og siste vi hører er en rennende bekk og lyden av føtter som beveger seg gjennom skogen. Dette gir en flott ramme til en musikk som er like storslått som skogen selv, og det fungerer også som en metafor for hele albumet: Musikken er vannet som renner gjennom skogen, og på veien finnes både voldsomme fossefall og behagelige fiskevann. Myra er en av de mest gjennomførte, helhetlige og spennende utgivelsene jeg har vært borti. Jeg bøyer meg i støvet. Les anmeldelsen her!




6. Geir Sundstøl - Brødløs

Musikken spenner vidt. Man får alt fra cooderske gitarpartier via meditative ambient-stemninger og mer jazzaktige vibber. A propos jazz: Den lengste låten på platen er to låter paret sammen. Det er David Bowies Warszaw og John Coltrane sin Alabama. En meget interessant - og vellykket - «medley». Det gir oss også et godt bilde på spennvidden i Sundstøls musikk og spennvidden i hva han blir inspirert av. Dette er den tredje soloplata Sundstøl gir ut, og det er bare å håpe på at mange får øynene opp for hva denne multiinstrumentalisten og gitarvirtuosen får til, for dette er musikk som har potensiale til å nå langt utover landegrensene. Les anmeldelsen her!



7. Skambankt - Horisonten brenner

med Horisonten Brenner er Skambankt nesten tilbake der dei var i starten. Om det er nytt studio eller fast pianist som gjer det er ikkje godt å seie, men det føles rettare ut denne gongen. Plata forenar uansett det beste frå dei gamle platene, og flettar det fint inn med den nyare lyden til bandet. Det startar med den korte Dette Huset, som nesten er som ein intro, og går perfekt over i den kubjellevennlige og poppa Imperiet Faller. Etter den bankar bandet til med den tunge Protest Dommer, som har eit mektig refreng. Skambankt er tilbake med eit smell, og etter over 20 år som band, markerar Horisonten Brenner at Skambankt er eit av landets beste rockeband i 2018. Les anmeldelsen her!




8. Virkelig - Lykke til i livet

Etter å ha sluppet totalt seks singler, slipper Bodø-bandet Virkelig endelig debutalbumet sitt førstkommende fredag. Lykke til i livet ble skrevet det siste året Tobias Aamodt, Sondre Lund Johansen og Erlend Nygaard gikk på videregående skole, og de visste alle at de skulle videre i livet. Når man tenker på at gutta er kun 19 år er det lett å kunne bli skeptisk. Denne skepsisen er det bare å legge vekk, for tross sin unge alder har de fått en del erfaring allerede.

Det hele fungerer innmari bra. Det er gode tekster, dyktige musikere og det hele gir et godt lydbilde. Det er fort gjort å glemme at gutta er så unge. Det er et gjennomført, solid album fra et band jeg håper vi får høre enda mer fra i framtiden. Les anmeldelsen her!



9. The Northern Belle - Binding Blue Neon

The Northern Belle har utviklet seg mye siden debuten sin, og fremstår som meget trygge. Blinding Blue Neon er solid album med mange vakre låter. Albumet på en god blanding av muntre, fengende låter og vakre ballader. Sånn som Never Seen You So Clear. Det er en helt nydelig ballade, og jeg elsker felespillet til Johanne Flottorp på mellomspillene. Det er rett og slett gåsehudfremkallende vakkert. Denne låta kler også veldig godt vokalen til Stine Andreassen særdeles godt. Les anmeldelsen her!



10. Great News- Wonderfault

Bergensbandet har de siste åra fått velfortjent oppmerksomhet for sine fengende låter. De siste årene har de sluppet en imponerende rekke singler. Wonderfaul er laget i ren musikkglede, og har fokus på å finne det flotte i det i det som ikke nødvendigvis er helt prefekt, ifølge bandet selv.



Nesten inne: Aurora, Bernhoft, Emilie Nicholas, The Dogs, Hjerteslag og Immortal.


Tidligere vinnere:

2006: 120 Days - 120 Days
2007: Superfamily - Warszawa
2008: Lukestar - Lake Toba
2009: John Olav Nilsen & Gjengen - For Sant Til Å Være Godt
2010: Kvelertak – Kvelertak
2011: Ane Brun - It All Starts With One
2012: Susanne Sundfør - The Silicone Veil
2013: Kvelertak - Meir
2014: Highasakite - Silent Treatment
2015: Susanne Sundfør - Ten Love Songs
2016: Aurora - All My Demons Greeting Me As Friends
2017: Susanne Sundfør - Music For People In Trouble


Listen er stem frem av Musikknyheter.no sine skribenter. Følgende har stemt i år:

Ådne Evjen
Jardar Østbø Juberg
Germund Stensrud
Tony Alexander Bakken
Øystein Bagle-Tennebø
Simen Røste
Jon Vidar Bergan
Robin Olsen
Olivar Grandø
Mona Johannessen
Lars-Ove Håhjem
Torger Havåg
Henrik Årby
Therese Wangberg