Da samleplaten The Best Of Madrugada ble utgitt i 2010 var det kun på CD. I anledning av at det legendariske bandet står foran en storstilt gjenforeningsturné slippes den 28 spor sterke samlingen omsider på vinyl.

Nyheten om gjenforeningen av Madrugada traff som en bombe i fjor sommer. Da ble det annonsert to konserter i Oslo Spektrum som raskt ble utsolgt, og i kjølvannet av den voldsomme interessen blir det nå full europaturné som tar Madrugada til en rekke byer i Tyskland, Nederland, Belgia, Østerrike, Sveits, Ungarn, Polen, Sverige, Danmark, Hellas og Tyrkia. I sommer skal bandet dessuten på stor festivalrunde, først og fremst til en rekke norske festivaler som Piknik i Parken, Bergensfest og Moldejazz.

Da skulle det bare mangle om ikke den formidle samleplaten The Best Of Madrugada ble gjort tilgjengelig på vinyl for første gang. De 28 sangene som opprinnelig var fordelt på to CD-plater (en «hard» og en «myk» som viste to grunnaspekter ved bandet) er nå å finne på tre vinylplater. Mange vil da også hevde at det er på god, gammeldags vinyl Madrugada skal høres.

30. august i år er det 20 år siden Madrugada albumdebuterte med monumentale Industrial Silence. Det var en plate som representerte noe helt nytt i norsk rocksammenheng, en samling stemningsfulle komposisjoner, skrevet og fremført av et band med et vesentlig høyere ambisjonsnivå enn hva vanlig var – og er. Platetittelen var velfundert, med referanser til mørk depressiv rock som spente fra Joy Division til tidlig Nick Cave And The Bad Seeds eller for den saks skyld Einstürzende Neübauten, med et musikalsk nedslagsfelt som favnet disse, men også amerikanske rootsartister fra Robert Johnson til The Gun Club. Industrial Silence var likevel først og fremst lyden av Madrugada, et band Norge ikke hadde opplevd maken til.

Med Sivert Høyems mørke, autoritære stemmeprakt i front og klassisk bandbesetning med Robert Burås (gitar), Frode Jacobsen (bass) og Jon Lauvland Pettersen (trommer) raste Madrugadas debutalbum rett inn på førsteplass på VG-lista. Interessen for bandet var intet mindre enn enorm, og det tok ikke lang tid før Madrugada også ble lagt merke til utenfor landets grenser. Albumet som var spilt inn i Halden med Kai Andersen i produsentstolen og mikset i New Jersey av John Agnello inneholdt låter som «Electric», «Belladonna» og «This Old House», for bare å ha nevnt tre titler som i dag er for klassikere å regne. Agnello, som var kjent for sitt samarbeid med blant annet Screaming Trees og Patti Smith, ble hyret inn som produsent på oppfølgeren, den kanskje enda mørkere The Nightly Disease som ble utgitt i 2001. Det var en mektig oppfølger som også nådde førsteplass på VG-lista. Det samme gjorde singlen «Hands Up – I Love You».

Etter utgivelsen av The Nightly Disease sluttet Jon Lauvland Pettersen i bandet og ble erstattet av Simen Vangen. Den nye besetningen dro til Berlin for å spille inn album nummer tre, Grit, denne gangen med Head som produsent. Han var kjent for blant annet å ha jobbet med Massive Attack og PJ Harvey, og hjalp Madrugada til å finne et hardere, mer rocka uttrykk. Det nye albumet nådde «bare» fjerdeplass på VG-lista da det ble utgitt i 2002, men sanger som «Blood Shot Adult Commitment» og «Majesty» er blant bandets mest elskede og slitesterke.

The Deep End bragte bandet tilbake til toppen av VG-lista i 2005. Anført av singlen «The Kids Are On High Street» og med kremlåter som «Hold On To You» og «Sail Away» var nok dette Madrugadas aller mest ambisiøse plate, nydelig produsert av ringreven George Drakoulias (The Black Crowes, Tom Petty, Primal Scream). Senere samme år kom «Lift Me», den strålende duetten med Ane Brun som ble en kjempehit. Madrugada kronet 2005 med en legendarisk konsert i Oslo Spektrum, og knappe to uker etterpå konsertplaten Live At Tralfamadore som inneholdt noen låter herfra. Det er Norges mest solgte livealbum noensinne, og den nådde selvsagt også førsteplass på VG-lista. Etter årsskiftet ble Madrugada – fortjent og kanskje ikke særlig overraskende – belønnet med hele tre Spellemannpriser; for årets album, årets spellemenn og årets låt («Lift Me»).

12. juli 2007 inntraff tragedien. Robert Burås ble funnet død i sitt hjem, kort tid før det femte albumet var ferdig innspilt. Uten Robert, intet Madrugada, var reaksjonen den gang. Sivert Høyem og Frode Jacobsen fullførte albumet, og dro deretter på avskjedsturné med trommeslager Erlend Dahlen som tok over etter Simen Vangen under innspillingen av The Deep End, og to gitarister som erstatning for Robert, Cato «Salsa» Thomassen og Alexander Kloster-Jensen. Det siste albumet fikk den edruelige tittelen Madrugada og ble utgitt 21. januar. Naturligvis ble det atter en førsteplass på VG-lista for bandets svanesang, med sanger som «Look Away Lucifer», «What’s On Your Mind» og «Honey Bee».

Men så var det altså ikke slutt likevel. 1. og 2. februar er Madrugada tilbake for to fullsatte Oslo Spektrum-konserter før det bærer ut i Europa. Dagens besetning består av Sivert Høyem, Frode Jacobsen, Cato «Salsa» Thomassen og Christer Knutsen, og dessuten er det gledelig at Madrugadas trommeslager Jon Lauvland Pettersen fra Industrial Silence og The Nightly Disease er tilbake i folden. Så får vi se da, om det på et tidspunkt også blir ny musikk, men inntil så eventuelt skjer er de 28 låtene på The Best Of Madrugada noe å bite i og vel så det.