Norges aller beste liveband i Bigbang med sin første fullengder på 6 år, ungdommelig knallfet hardcore i Turnstile (US) som har tatt helt av i statene, kritikerroste Whitney (US) som tok indieverden med storm i 2016, og Trondheims egen Per Borten samler det norske stjernelaget i Moving Oos (bildet) for en ny era med nostalgisk og melodisk 70-tallsrock! Bordet på Marinen dekkes for MYE gitar i dette slippet, skriver festivalen selv.

Bigbang
Med Bigbang på scenen kan vi garantere et fyrverkeri av en konsert med høy allsangfaktor, stående applaus og en underholdningsevne finslipt i løpet av en fartstid på nesten 30 år i gamet som et av Norge beste liveband.

Bigbang er tilbake etter en drøyt fire år lang pust i bakken, og kommer til våren med sin første fullengder siden «The Oslo Bowl» (2013) og påfølgende turné. Da er det mildt sagt på tide at bandet legger løypa innom Pstereo for aller første gang, og om vi gleder oss!

Bandet har lagt bak seg et utall utsolgte konserter, og til sammen tolv studio-, live. og samlealbum, hvorpå seks av disse føyk rett inn på førsteplass på VG-lista. «Radio Radio TV Sleep» ble den mest suksessfulle liveskiva i Norge i sin tid, og omtrent 20 år etter utgivelsen av låter som «Wild Bird» og «Girl in Oslo» har publikum fremdeles tekstene ferskt i minnet og synger for full hals i kor med spydspiss Øystein Greni.

Bigbang som band er som en institusjon å regne hva angår norsk rock. Med Greni i front på gitar og vokal, Olaf Olsen på trommer og Nikolai Eilertsen på bass er det mye som skal til for å stoppe rockelokomitivet Bigbang når det først gløder i kullet!

Turnstile (US)
Baltimore-banden Turnstile har siden 2010 holdt genreblenden hardcore møter punk toppet med en dæsj trash og et par spiseskjeer funk – eller «big ass rock», som bandet selv kaller det – i live. Og miksen har de fôret med smellfeite hooks, punk-aggresjon, og moshpit-framprovoserende rytmer det svinger av.

Står du i ro under en konsert med det femhodete hardcore-utysket fra Maryland er du klinisk død. Kan ikke skjønne noe annet.

Kvintetten så sin spede start i et nabolag i krabbebyen på den amerikanske østkysten, og har siden den gang gitt ut EP-ene «Pressure to Succeed» (2011), «Step 2 Rhythm» (2013) og «Move Thru Me» (2016), i tillegg til fullengderne «Nonstop Feeling (2015) og «Time & Space» fra i fjor.

Deres seneste album ble kåret til årets album av rockemagasinet Kerrang!, suste rett inn på førsteplass på Billboards «Top Heatseekers»-liste i statene og Punknews klinte til og skjenket albumet 4,5/5 stjerner.

Variasjonen i Turnstiles lydbilde kan underbygges av at de har blitt sammenlignet med band som både Rage Against the Machine og Red Hot Chili Peppers. Likevel har de greid å opparbeide seg en helt egen kraft i krysningen hardcore og punk som få band i nyere tid mestrer. Denne kraften oppleves nok aller best live, så her er det bare å møtes i moshpiten!

Whitney (US)
Noen år har gått siden Whitney slapp det kritikerroste debutalbumet «Light Upon the Lake». Plata ble inkludert i en rekke utgivelsers kåring av beste album 2016, fikk hedersbetegnelsen Best New Music og en score på 8.3 av Pitchfork, og førte til flerfoldige utsolgte konserter på den påfølgende non-stop-turneen på nærmere to år.

Bandet så dagens lys da indiebandet Smith Westerns ble oppløst. En dør lukkes, en ny åpnes, og gitarist Max Kakacek og trommis Julien Ehrlich fra nevnte band bestemte seg for å starte et nytt prosjekt sammen. Whitney var et faktum, og består i dag av ytterligere fem medlemmer.

På samme tid gikk begge gjennom hvert sitt brudd, mistet leilighetene sine, dødsfall skjedde i familien og Kacacek sov periodevis i bilen sin. Samtidig skreiv de låter til det kommende debutalbumet. Låtmaterialet ble i stor grad farget av disse nedturene, noe man lett legger merke til i bandets nedstemte tekster. Samtidig gir lydbildet også et oppløftende og framoverskuende rom for håp.

Utgivelsen av den lavmælte, dog falsett-tunge singelen «No Woman» i starten av 2016 høstet gode kritikker og ga bandet innpass på den anerkjente bransjefestivalen SXSW. Ikke verst for et band som har røtter og sitt opphav i tap. I tillegg til å gi ut demoversjoner av tidligere låter i 2017, ga Whitney ut coverlåtene «You've Got a Woman» og «Gonna Hurry (As Slow As I Can)». I 2019 kommer bandet med debutoppfølgeren.

Arrangementene er fullkomne i sin enkelhet, hvor gitarkomposisjoner, messing og strengarrangementer utgjør helheten i bandets lydbilde. Whitneys subtile og solsvøpte komposisjoner er det som gjør Chicago-bandet tidløse, og vi gleder oss til å oppleve bandet stoppe tiden på Marinen i sommer.

Moving Oos
Det har vært stille fra Trondheims-bandet Moving Oos i rundt åtte år. I fjor brøt de stillheten, og i år gjester det Pstereo med sin nostalgiske og melodiske 70-tallsrock.

Med gitarist Per Borten som primus motor, Frank Reppen på vokal, Haakon-Marius Pettersen på tangenter, Eirik Øien på bass, Stian Lundberg på trommer og koristene Mildrid og Ranveig Seljemark er det duket for en aldri så liten reise tilbake i tid.

Gjensynet ble initiert etter en forespørsel om å gi ut Moving Oos-materiale på vinyl. Bandet, som omtaler seg selv som et «bonusprosjekt», ville heller benytte anledningen til å gjøre en aldri så liten vårrengjøring i materialet de allerede har gitt ut – da i hovedsak den kritkerroste, Alarmpris-vinnende og Spellemann-nominerte debutskiva «Peace and Love».

I tillegg til nyinnspilling av gamle låter, akter bandet å spe på med nytt materiale, noe som samler bandet i studio igjen for første gang på vel ti år.

Den som venter på noe godt, venter ei forgjeves. Ordtaket har blitt satt til livs når den lokale supergruppa nå har børstet støvet av gamle låter. Vi ser fram til hva Moving Oos anno 2019 høres ut som!