Thomas Dybdahl i ny og nostalgisk drakt med singelen «45» som slippes i dag.

Den nye singelen fra artisten som gjerne forbindes med lyden av høst, slippes passende nok akkurat idet bladene har begynt å falle. Det er likevel en litt annerledes Thomas Dybdahl vi møter i «45».

– Låten skiller seg ut fra ting jeg har gjort tidligere. Den er mer energisk og uslipt i kantene, forteller Dybdahl.

Det er også første gang på en stund at artisten har spilt inn album i sitt eget studio i Stavanger. Dette har han gjort sammen med samarbeidspartner og kompis siden slutten av 90 tallet Håvard Rosenberg, som er kjent for sine produksjoner for norske urban- og hip hop-artister som bla Kamelen, Lizzy og Kriminell Kunst.

I arbeidet med den nye låta har Dybdahl tatt i bruk en gammel Tandberg 84 båndopptaker som han arvet av onkelen. På båndopptakeren fant Thomas gamle opptak på båndet som onkelen hadde gjort sammen med far til Thomas på 60 tallet. Nostalgien og samtalene ble til inspirasjon for den lyriske tematikken i «45»:

– Du blir med en gang nostalgisk når du hører noe fra gammelt av. Man tenker på alle ting man selv som barn drømte om gjøre og få til. Det handler også litt om alderen jeg er i nå selvsagt. Noen ting føler man er for sent å gjøre noe med selv, mens andre ting kan man få en siste sjanse til å få til igjennom å hjelpe andre fram til målet sitt, forteller Dybdahl.

Den gamle båndopptakeren ble brukt hyppig under innspillingen av «45», i så grad at den nå er i ferd med å dø. Det setter også sitt preg på sounden, ifølge artisten.

– Det hele blir mindre forutsigbart. Båndopptakeren bryter sammen iblant og knirker når den ikke skal knirke. Man får på en måte noe ekstra med på kjøpet. Da oppstår gjerne lykkelige ulykker, eller det man kaller «art by accident».

I utgangspunktet gikk Dybdahl i studio kun for å lage én singel. Låta utviklet seg imidlertid til en EP som deretter ble til et helt album – rett og slett fordi de hadde det så «skamkjekt» i studio.

– Jeg har holdt på lenge nok til å kunne kjenne igjen når man er i en god flyt. Og når noe bra er på gang, må man bare kjøre på. Det finnes nok av stunder der ting ikke går som man vil, erkjenner Dybdahl.



Og om den nye siden av Dybdahl faller i smak kan man prise seg lykkelig – låten er ifølge artisten absolutt en indikasjon på hva man kan forvente av albumet som kommer på nyåret.

– Inngangsvinkelen vår har vært at vi ikke skal sky unna noe så lenge vi har det gøy. Hvis vi liker det, så gjør vi det. Ingenting skal holdes hemmelig!

Gjennom snart 20 år har Thomas Dybdahl tatt sine trofaste lyttere med på en reise gjennom lekre og detaljrike lydlandskap. Sangeren, gitaristen og låtskriveren fra Sandnes har på mange måter blitt Norges helt egne folksoulhelt.

Det var i 2002 han virkelig tok landet med storm med gjennombruddsalbumet ...that great October sound. Siden den gang har den evigaktuelle artisten gitt ut ytterligere syv album – siste var All These Things som kom ut i 2018. Ved siden av solokarrieren kjenner vi ham som prisvinnende komponist av filmmusikk, vokalist i gruppen The National Bank, samt som samarbeidspartner med blant andre jazztrioen In The Country, Fay Wildhagen, Coucheron og Bjørn Eidsvåg m.fl.

Gjennom sitt virke har Dybdahl blitt kjent som en av landets aller beste formidlere av deilige og melankolske stemninger. I 2006 vant han Spellemannspris som Beste mannlige artist, etter sitt fjerde album Science. Fire år og et album senere ble han igjen nominert i samme kategori, og i 2014 mottok han en prestisjetung nominasjon til Grammy for albumet What’s Left Is Forever.