Tiårets beste norske album

Foto: Raphael Chatelain

Nåværende og tidligere skribenter har stemt frem tiårets beste norske utgivelse basert på nominasjoner fra våre årsbeste-lister de ti siste årene. Listen toppes ikke overraskende av Susanne Sundfør som har regjert våre lister hvert år hun har gitt ut ny musikk. Sundfør har faktisk to album inne på topp 5!

«The Brothel» fra 2010 topper listen foran debutalbumet til Kvelertak som kom ut samme år. På tredje plass finne vi Death By Unga Bungas moderne rockeklassiker «So far so good so cool», etterfulgt av Stein Torleif Bjellas «Heim for å Døy».

Her er de 15 beste norske albumene fra dette tiåret:  

1. Susanne Sundfør - The Brothel

Mange vil nok påstå at denne artisten fra Haugesund sitter på en av landets aller mest fantastiske sangstemmer. For all del. Hun er likevel så mye mer. For sjokkmomentet var stort da man ned med denne plata for første gang i vår. Her var bekmørk orgelpop blandet med synther, jazz-elementer og orkesterarrangementer av episke proporsjoner. Ikke bare en av årets beste plater, men, mye takket være produsent og Jaga Jazzist-hertug Lars Horntveth, et av de desidert mest vågale og spennende stykkene norsk musikk på lenge. Skrev Kim Klev om albumet på Musikknyheter.no i 2010. 

Les anmeldelsen

2. Kvelertak - Kvelertak 

At de mjød-elskende rogalendingene er de som får vår mest prima statuett er ingen stor overraskelse. På mange måter var Kvelertak et nødvendig tilskudd i norsk musikkflora etter Turbonegro gikk av med døden. Både folket og kritikerne trengte igjen noen til å servere dem klassiske rockeriff smurt inn i en hard, unik og særnorsk smørje. En del har våget å kalle det "tidenes norske rockedebut", inkludert Turbonegros pensjonerte matros, Thomas Seltzer. Selv gikk vi for 10/10 karakterpoeng og er dermed åpenbart nok ikke nevneverdig uenige med det. Skrev vi da Kvelertaks debut ble kåret til årets album i 2010. 

Les anmeldelsen

3. Death by Unga Bunga - So far so good so cool

Death By Unga Bunga feiret 10-årsjubileum med å gi ut sitt femte album, So Far So Good So Cool. Det er drøye to år siden forrige album, Pineapple Pizza, og disse to årene har bandet brukt på å turnere og skrive nye låter. To av låtene ble gitt ut som singler på slutten av 2017, mens to av låtene er gitt ut som singler tidligere i år. Med det har vi fått flere gode smakebiter fra So Far So Good So Cool allerede. Death By Unga Bunga spiller en blanding av garasjerock og 70-tallspunk som fungerer særdeles godt.  Death By Unga Bunga har produsert So Far So Good So Cool selv, og det gir det hele en personlig touch. Bandet sier selv om albumet at det er raskere, mer høylytt og morsommere enn noen sinne. Vi er enige og kåret So far so good so cool til årets beste norske album i 2018. 

4. Stein Torleif Bjella - Heim for å Døy 

Stein Torleif Bjella, Ålingen som gjorde rent bord da han vant både Spellemann, Prøysenprisen og Bendiksenprisen med sin forrige plate Vonde Visu, overgår seg selv når han trår opp ulent terreng på sin tredje utgivelse. Bak den brilliante tittelen Heim for å døy skjuler det seg nemlig en mørkere Bjella, som med større variasjon og røffere uttrykk leverer en moderne norsk klassiker, skrev Kåre Aam Indrehus da han anmeldte albumet i 2013. 

5. Susanne Sundfør - Ten Love Songs 

Susanne Sundfør har med sitt album «Ten Love Songs» hatt et utrolig 2015. Albumet lå på 1.plass på salgslisten i tre uker, og ligger der fortsatt inne på listen etter 42 uker. «Ten Love Songs» har solgt til gull her i Norge, og har høstet strålende kritikker verden over, med blant andre The Guardian i spissen, som hyller albumet som et av årets beste.
Sundfør solgte ut Sentrum Scene to kvelder på rad (og det flere måneder før selve albumet var ute), har turnért Europa rundt, og headlinet flere av de største festivalene her hjemme.

6. Cezinando - Noen ganger og andre 

Noen ganger og andre kom fredag 6. oktober, og er et album som skiller seg ut fra de tidligere albumene til Cezinando. Vi kjenner igjen musikken hans, men den er utvilsomt mye mer melankolsk enn det han har gitt ut før. Jeg liker det, definitivt, og vet at dette er et album som vil bli spilt mange ganger hos meg framover, skrev vår anmelder Mona Johannessen om albumet og belønnet det med 8/10. Cezinando har selv sagt at Noen ganger og andre er et album som vil la oss bli bedre kjent med han, iallfall den melankolske og litt ensomme siden av han. Han har allerede sluppet to singler fra albumet; Håper du har plass - som fikk fortjent ekstra oppmerksomhet takket være tv-serien Skam og har streamet til tre ganger platina.

7. Kvelertak - Meir 

Meir holder seg til det samme landskapet som sist, med en herlig blanding av hardcore, classic rock, heavy og black metal. Det som likevel ganske kjapt gjør seg gjeldende er at Kvelertak har utviklet dette landskapet. Det er de samme ingrediensene, men som de selv sier er det blitt mer av alt. Det det er mest mer av er bandmedlemmenes instrumentering. I mye større grad enn tidligere får Maciek Ofstad og Vidar Landa leke seg med gitarene sine. Så, om de innfrir? Så til de grader! Meir står ikke noe tilbake for Kvelertak. Den er til og med muligens hakket bedre. Kvelertak har gjort det igjen. De trenger ikke lenger bekymre seg for å måtte dra på jobb som vanlige folk. Veien er deres nye hjem. Dette skrev vår anmelder Cato Olastuen om "Meir" da den kom ut i mars tidligere i år, skrev Cato Olastuen om Meir i da den kom ut.  Kvelertak toppet Musikknyheter.no sin liste over de beste norske albumene i 2013. Slik de også gjorde med debutalbumet i 2010.

8. Highasakite - Silent Treatment 

Det er ikke tvil om at Silent Treatment er en eksepsjonell plate, nei, det er faktisk ikke umulig at dette blir en av årets beste når musikkåret oppsummeres i desember. Highasakite har hvert fall klart kunststykket å toppe den imponerende debuten, hvilket sier en hel del. Ingen av de ti sporene er overflødige, platas komposisjon er svært god. Signaturstemmen til Ingrid Helene Håvik er bedre enn noen gang, og lydbildene de andre i bandet snekrer sammen er både større og bedre enn sist. Det er bare å applaudere, for dette er rett og slett klasse. Skrev vår anmelder Elias Bakken Johansen og ga 10 av 10.  Vi kåret Silent Treatment til årets norske album i 2014. 

9. Erlend Ropstad - Brenn Siste Brevet 

Vi får gitarøs i stort monn på bl.a. Exit the dragon, Brenn siste brevet og Vi er de siste. Dette er først og fremst en gitarplate, men på låten Du hang med ei stund får vi nydelig pianospill og strykere. Det er vanvittig vakkert, og her synger Ropstad Livet med stor L. Også i Menneske, kjære menneske får vi høre pianospill bak fuzzgitaren, bassen og trommene, og i tillegg en nokså desillusjonert tekst: «Menneske, kjære menneske/For jeg trodde på det gode/Jeg så håp omkring/Men vi var enige om noe/Vi har ikke lært noen ting.»

På singelen Natta som er over nå, dryler Ropstad til med både rått gitardriv og røft pianospill. Det er The Big Music vi hører, og Springsteen, Mike Scott og Ulf Lundell ville nikket anerkjennende til låten. Så runder han av med den akustiske balladen Stein i dine sko der nydelig gitarspill og strykere gjør sitt til at vi forlater Brenn siste brevet med fysisk og mental gåsehud. Erlend Ropstad har rett og slett gitt oss et mesterverk av en plate. - Skriver Ådne Evjen om årets norske album 2019.

10. Team Me - To the Treetops! 

Selv om de ikke nådde helt til toppen under Urørtfinalen 2010, har likevel Team Me blitt spådd en stor fremtid, og i begynnelsen av dette året var et samlet pressekorps enig i at bandet fra Elverum, som opprinnelig startet opp som et enmannsprosjekt for Marius Drogsås Hagen, men som nå teller seks fullverdige medlemmer, var et band å følge ekstra med på i år. Det har vist seg at det var med god grunn.

Det man derimot kan si er at Team Me på sin første plate har klart å skape musikalske øyeblikk som både er ultrafengende og vakkert neddempet, og sammen skaper de musikalsk magi man ofte må lete lenge etter for å finne. Og er verden rettferdig, så vil To The Treetops stå igjen som en klassiker innen norske utgivelser, der platens eneste nedtur er at den faktisk tar slutt! - Anmeldt av Lars-Ove Håhjem i 2011. 

11. Sivert Høyem - Lioness 

Sivert Høyems ”Lioness” kom ut 1. februar 2016 og er spilt inn i Oslo Klang studio. Høyem har i større grad gitt ut et atmosfærisk, lysere og varmere album med organiske instrument enn de foregående. Med strålende låter som Sleepwalking Man, It Belongs To Me og The Boss Bossa Nova vil Høyem bli en svært ettertraktet mann på scener i hele Europa fremover.

12. Emilie Nicolas - Like I'm A Warrior 

På «Like I’m A Warrior» beviser Emilie Nicolas at hun er en av de mest lovende artistene vi har her i landet om dagen. Hun er en av de få som virker til å være for god til å lage dårlig (eller OK for den saks skyld) musikk. Dette er elektronisk basert musikk som vil tilfredsstille behovet til både mor (42), ung hipster (17), samtidig som det vil få den dedikerte, konservative jazzelskeren (52) til å nikke anerkjennende på hodet. På det beste, fighter «Like I’m A Warrior» med det aller beste som er blitt gitt ut av norsk musikk de siste 10 årene, mente Fredrik Wattum Sandlie da han anmeldte plata til 9/10 i 2014.

13. Arif - Highend/Asfalt

Highend/Asfalt blir nesten som en samling av singler, men på den gode måten. Et slags greatest hits-album fra en artist som ikke trenger filler-låter. Arif er flink både på det sexy og det seriøse, på synging og på rapping. Han har blitt enda bedre på rim, og er på sitt beste høyt oppe på lista av de beste norske tekstforfatterne. Stilen hans minner om en slags fusjon av den elektronikatunge bergensrappen og den mer gritty nye oslorappen. Det skal ikke mye mer finpolering til før han kan kalle seg kongen av begge." Skrev Daniel Hagen og belønnet albumet med 9/10 her på Musikknyheter.no i 2015.

14. Röyksopp - Senior 

Også i fjor ga kongerikets mest fantastiske electroduo ut et fantastisk album. Men der Junior fra i fjor var en samling ekstremt godt utførte og utadvendte låter hovedsaklig ment for dansegølvet er oppfølgeren det ganske motsatte ytterpunktet i Röyksopps lydbilde - og ifølge tromsøværingene selv - inspirert av pensjonister. Senior er en håndfull lavmælte, mørke electronicalåter som virkelig gir en følelsen av å gli gjennom verdensrommet, ikke ulikt hva debuten tidvis kunne by på. Et lite mesterverk kan man nesten si. Ble i det hele tatt noen overrasket over hvor bra dette ble? Dette skrev vi om albumet i 2010.

15. Aurora - All My Demons Greeting Me As Friends

Aurora Aksnes toppet vår kåring over årets beste norske album med «All My Demons Greeting Me As Friends» i 2016. 20-åringen fra OS toppet også vår årlige ny norsk musikk-kåring for 2015. Albumet viser dybden i Auroras særegne sound og inneholder 12 låter som viser bredden av henne som artist. Albumet ble anmeldt til 10/10 her på Musikknyheter.no:

Aurora tar deg med inn i sitt univers av personlige tekster og kunsteriske uttrykk fra første stund. Derfra og ut blir du tatt med på en følelsesladd reise både mykt og hardt med et utrolig profesjonelt uttrykk i bunn. Albumet inneholder heller ingen dødpunkter som ofte kan oppstå halvveis, eller mot siste del av plata. Dette er en av de vakreste debutplatene jeg noen gang har hørt. Skrev Andrea Pettersen i vår anmeldelse av albumet.  

Disse har stemt:

Ådne Evjen
Gjermund Stensrud
Alyssa Nilsen
Øystein Bagle-Tennebø
Simen Røste
Jon Vidar Bergan
Robin Olsen
Olivar Grandø
Mona Johannessen
Lars-Ove Håhjem
Torger Havåg
Henrik Årby
Nicolay Woldsdal
Charlotte Sissener
Axel Stentun
Fredrik Wattum Sandlie
Benedikte Svendsen
Fredrik Schibstad
Namra Saleem
Jo Morgan Hartvin
Endre Helgeland
Kåre Aam Indrehus
Peter Daatland
Line Arntsen
Pia Haukali


Her er årets beste norske album