Foto: Emil Daniel


Det svenske indiefolk-bandet Maple & Rye har sin base i Gøteborg og består av Leo Lönnroth, Gustav Rybo-Molin, Milton Lönnroth og Henrik Bielsten. Bandets debut-EP Nothing Poetic ble utgitt i 2017 og mottatt med varme fra både publikum og kritikere. EP'en inkluderte singelen Hymns of Poseidon som nådde topp 10 i Spotifys Viral Sweden 50.

Bandet har også skapt oppmerksomhet som et sterkt live-band og de har solgt ut konserter i både Stockholm og Gøteborg flere ganger. De har spilt festivaler rundt om i Sverige og spilt inn musikken sin i utlandet med konserter i London, Oslo og California.

Etter å ha signert med Stockholm-baserte Icons Creating Evil Art, er målet satt høyt for en internasjonal lansering i 2020, og de starter året med utgivelsen av Con of the Century. Dette er den første låta fra deres kommende debutalbum, med planlagt utgivelse i mai.



Henrik Bielsten forteller om historien bak låta:
- Dette er en låt som handler om å separeres fra et langt forhold. Du kommer på alt hva den andre sa, som nå bare føles som løgner. Du orker eller våger ikke tenke på det lenger ettersom det gjør vondt, så du går ut og forsøker å drikke vekk de vanskelige følelsene istedet.

Maple & Rye har alltid hatt en visjon om å holde musikken og opplevelsen autentisk, både for seg selv og fansen. Det er musikk som endrer seg fra lekenhet til intimitet og følelser. Deres musikalske inspirasjon er hentet fra en bred palett fra blues og funk til rock og folk-pop, selv om hovedinnflytelsen er medlemmenes egne følelsesliv.
- Det er kontrastene som er styrken i mange av låtene. Mørke og personlige tekster blandes med glade, dansende toner. Det liker vi. At to verdener møtes og skaper en ny identitet som kan kapsle inn flere følelser. Livet er jo alt mulig på en gang: sorg, lykke, tristesse, eufori, raseri, ensomhet, usikkerhet, nytelse. Det er noe musikken og teksten sammen kan avbilde. Man kan si at vi står med det ene benet i den hverdagslige virkeligheten og med det andre i den fantasifulle virkelighetsflukten, og det er det som til slutt speiles i musikken, uttaler bandet.