To av låtene er utgitt på single i fjor: Ei ørlita stund med Stein Torleif Bjella på vokal (en oversatt versjon av Real Ones' Short Little While), samt Ingen kommer unna politikken med det unge jentebandet Razika fra Bergen. Sistnevnte ble skrevet av Kate & Anna McGarrigle som Complainte pour Ste. Catherine, men Razikas glimrende versjon er tekstmessig basert på den svenske 80-tallsversjonen til Marie Bergman. Denne norske utgaven går i kvasi-reggaetakt og er veldig sjarmerende.
En usannsynlig coverversjon er Lars Lillo-Stenberg med (You Make Me Feel) Like A Natural Woman, som ble skrevet av Carole King og var en 1967-hit for Aretha Franklin. Men den fungerer, i likhet med Jonas Alaskas vokal på Robyns Call Your Girlfriend.
Middelmådige er derimot versjonene av Fleetwood Macs gripende 1970-hit Man Of The World og Bob Marleys Waiting In Vain, som har fått indisk slidegitar og tablas. Og Real Ones greier ikke å tilføre Casiokids' Fot i hose noe som er nytt eller spennende.
Sam Parton synger imidlertid bra på den nye låta Orlando, noe også Geoff Berner gjør på sin egen Light Enough To Travel, som varer over sju stemningsfulle minutter og inkluderer naturlyder.
Real Ones & The Extended Family er som sagt et ujevnt album, men halvparten av sangene kan kalles vellykte. Deres utvidete familie inkluderer forresten også Sondre Lerche, som gjør lite av seg på den nyskrevne The World Says No.
