The xx - Coexist
En oppfølger uten X-faktor.
The xx, som opplevde braksuksess med sitt debutalbum i 2009, fortsetter der de slapp på oppfølgeren Coexist, og viser at de fortsatt har god kontroll på sin minimalistiske blanding av rytmer og stillhet. Men, selv om lite er forandret fra forrige gang, så mangler bandet nå de virkelige gode låtene, og store deler av albumet fremstår som for kontrollert, ribbet for både sjarm og særpreg.
Bandet, som i dag består av trioen Romy Madley-Croft, Oliver Sim og Jamie ”XX” Smith, har uttalt at de ønsket å lage et mer voksent album, men så lenge de ikke definerer ”voksent” som ”kjedelig” må det sies at de har mislykkes. For selv om albumet viser en proffere utgave av deres velkjente sound, og selv om låter som Angels, Fiction, Tides og Unfold gjør seg godt, så fremstår resultatet som mer kalkulert enn tidligere, som et tomt, estetisk skall uten kreative ambisjoner. Man kan videre gjerne argumentere for at de både synger og spiller bedre enn før, og man kan argumentere for at albumet egentlig ikke har en eneste direkte dårlig sang, men, uansett hvordan man vrir og vender på det, så har denne nye profesjonaliteten medført at mye av særpreget i musikken har forsvunnet. Dette hører man blant annet når Sim åpner munnen, som viser at han har mistet mye av den nervøse og uskolerte sjarmen i stemmen, når de geniale vokallinjene fra førstealbumet uteblir, eller når koringene fremstår som vakre, ja, men kjedelige og stuereine. I det rent musikalske er det mindre negativt å bemerke, gitarene er fortsatt flotte og rytmene skarpe, men også her mangler det noe spenning og driv i musikken.
Det mest positive en kan si om det nye albumet til The xx er at de fortsatt behersker sin egen minimalisme på en god måte, for selv om de ikke er i nærheten av å matche sin forrige utgivelse, så er her mange velkjente elementer som kan glede deres stadig voksende tilhengerskare. Men, helhetsinntrykket av Coexist blir til syvende og sist skuffende, og jeg ser meg pent nødt til å si meg enig i den treffende verselinjen fra låten Try: ”I won´t believe it, till I can feel it”.
Bandet, som i dag består av trioen Romy Madley-Croft, Oliver Sim og Jamie ”XX” Smith, har uttalt at de ønsket å lage et mer voksent album, men så lenge de ikke definerer ”voksent” som ”kjedelig” må det sies at de har mislykkes. For selv om albumet viser en proffere utgave av deres velkjente sound, og selv om låter som Angels, Fiction, Tides og Unfold gjør seg godt, så fremstår resultatet som mer kalkulert enn tidligere, som et tomt, estetisk skall uten kreative ambisjoner. Man kan videre gjerne argumentere for at de både synger og spiller bedre enn før, og man kan argumentere for at albumet egentlig ikke har en eneste direkte dårlig sang, men, uansett hvordan man vrir og vender på det, så har denne nye profesjonaliteten medført at mye av særpreget i musikken har forsvunnet. Dette hører man blant annet når Sim åpner munnen, som viser at han har mistet mye av den nervøse og uskolerte sjarmen i stemmen, når de geniale vokallinjene fra førstealbumet uteblir, eller når koringene fremstår som vakre, ja, men kjedelige og stuereine. I det rent musikalske er det mindre negativt å bemerke, gitarene er fortsatt flotte og rytmene skarpe, men også her mangler det noe spenning og driv i musikken.
Det mest positive en kan si om det nye albumet til The xx er at de fortsatt behersker sin egen minimalisme på en god måte, for selv om de ikke er i nærheten av å matche sin forrige utgivelse, så er her mange velkjente elementer som kan glede deres stadig voksende tilhengerskare. Men, helhetsinntrykket av Coexist blir til syvende og sist skuffende, og jeg ser meg pent nødt til å si meg enig i den treffende verselinjen fra låten Try: ”I won´t believe it, till I can feel it”.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>