Plata begynner meget bra. Åpningslåta Fifteen er albumets kanskje mest interessante spor, en drøye seks minutter lang sak som sakte bygger seg opp og etablerer den melankolske og nostalgiske stemningen som Dig Deeper, i god countryrockånd, lefler mye med. Langt mer umiddelbare More Than They Pay er krydret med lekre gitartoner og innehar et herlig driv. Når disse to låtene så etterfølges av Memphis, har man etablert en meget god start på plata.
Dessverre dukker det etter hvert opp flere mindre gode låter, og hele albumets midtparti blir en litt tam opplevelse. Her er melodiene det største problemet, de fenger ikke skikkelig og blir mest bare masete. Man mister litt interessen for det hele, rett og slett.
På slutten tar det seg opp igjen. Tittelsporet er en fin låt som til slutt glir over i en lang passasje med herlig gitarstøy. De allerede kjente sporene Don't Seem to Disappear at All og Yet You Give Me (The Blues) er flotte og umiddelbare countryrocklåter som avslutter albumet på glimrende vis.
Totalt sett er Dig Deepers albumdebut et stykke på vei vellykket, men det mangler en del på å virkelig kalle det en innertier. Bandet klarer ikke å holde nivået fra sine tidligere utgitte låter gjennom et helt album, og de svakeste låtene trekker en del ned på helhetsinntrykket. Det er likevel nok av godbiter på denne plata, og Dig Deeper er utvilsomt et band det blir spennende å følge videre.
